Numbers 10
1 The Lord told Moses,
Og Herren tala atter til Moses, og sagde:
2 “Make two trumpets out of hammered silver. They are to be used for summoning the Israelites and to have the camp move out.
«Gjer deg tvo lurar av drive sylv! Deim skal du hava til å kalla lyden i hop med, og til å varsla folket når lægret skal flytjast.
3 When both trumpets are blown, all the Israelites are to gather before you at the entrance to the Tent of Meeting.
Blæs de i båe, so skal heile lyden samla seg hjå deg framanfor møtetjelddøri;
4 But if only one is blown, then only the tribal leaders are to gather before you.
blæs de berre i ein, so skal styresmennerne, hovdingarne yver Israels-ætterne, samla seg hjå deg.
5 When you blow the trumpet loudly, which is the alarm signal to move out, the camps on the east side are to march out first.
Blæs de alarm, so skal dei flokkarne fara i veg som hev lægret sitt i aust;
6 When you blow the trumpet loudly the second time, the camps on the south side are to march out. That's their signal to start moving.
blæs de alarm andre venda, so skal dei som ligg i sud taka ut. Alarm skal de blåsa kvar gong de bryt upp frå lægret;
7 To summon the people, blow the trumpets normally, not the loud alarm signal.
men når du vil kalla folket i hop til ålmannamøte, skal de låta lint i lurarne, og ikkje blåsa alarm.
8 Aaron's descendants are to blow the trumpets. This regulation is for all time and for all future generations.
Arons-sønerne, prestarne, er det som skal blåsa i deim. Dette skal vera ei æveleg lov hjå dykk, frå ætt til ætt.
9 When you're in your own land and have to go into battle against an enemy who has attacked you, blow the alarm signal and the Lord your God won't forget you—he will save you from your enemies.
Og når de fær ufred i landet, og fienden bryt på dykk, so skal de blåsa sterkt i lurarne; då skal Herren, dykkar Gud, koma dykk i hug, so de vert berga for uvenerne.
10 Blow the trumpets when you celebrate too, at your regular feasts and at the beginning of each month. This is when you give your burnt offerings and fellowship offerings which act as a reminder for you before your God. I am the Lord your God.”
Og på glededagarne dykkar og høgtiderne og nymånedagarne skal de låta i lurarne til brennofferi og takkofferi dykkar, so det kann minna dykkar Gud um dykk. Eg, Herren, er dykkar Gud.»
11 The cloud rose up from the Tabernacle of the Testimony on the twentieth day of the second month of the second year.
Tjugande dagen i andre månaden i det andre året lyfte skyi seg upp ifrå gudshuset,
12 The Israelites left the Desert of Sinai and moved from place to place until the cloud stopped in the Desert of Paran.
Då tok Israels-sønerne ut frå Sinaiheidi, flokk for flokk, etter som dei var fylkte; og skyi let seg ned att i Paranheidi.
13 This was the first time they moved out following the Lord's command through Moses.
Dette var fyrste gongen dei braut lægret, og det var etter Herrens bod, som Moses hadde kunngjort for deim.
14 The tribal divisions of Judah went first, marching out under their flag, with Nahshon, son of Amminadab, in charge.
Fyrst tok Juda-heren ut med fana si, flokk i flokk. Det var Nahson, son åt Amminadab, som stod yver Juda-flokken;
15 Nethanel, son of Zuar, was in charge of the tribal division of Issachar,
yver Issakars-flokken stod Netanel, son åt Suar,
16 and Eliab, son of Helon, was in charge of the tribal division of Zebulun.
og yver Sebulons-flokken Eliab, son åt Helon.
17 Then the Tabernacle was dismantled, and the Gershonites and the Merarites set off, carrying it.
Kvar gong gudshuset var teke ned, for Gersons-sønerne og Merari-sønerne i veg, dei som førde huset.
18 Then came the divisions of Reuben who marched out under their flag, with Elizur, son of Shedeur, in charge.
So tok Rubens-heren ut med fana si, flokk i flokk. Det var Elisur, son åt Sede’ur, som stod yver Rubens-flokken;
19 Shelumiel, son of Zurishaddai, was in charge of the tribal division of Simeon,
yver Simeons-flokken stod Selumiel, son åt Surisaddai,
20 and Eliasaph, son of Deuel, was in charge of the tribal division of Gad.
og yver Gads-flokken Eljasaf, son åt Re’uel.
21 Then the Kohathites set off, carrying the holy objects. The Tabernacle would be put up before they arrived.
So tok Kahats-sønerne i veg, dei som bar dei høgheilage tingi, og fyrr dei kom fram, hadde dei hine reist huset.
22 Then came the divisions of Ephraim who marched out under their flag, with Elishama, son of Ammihud in charge.
So tok Efraims-heren ut med fana si, flokk i flokk. Det var Elisama, son åt Ammihud, som stod yver Efraims-flokken;
23 Gamaliel, son of Pedahzur, was in charge of the tribal division of Manasseh,
yver Manasse-flokken stod Gamliel, son åt Pedasur,
24 and Abidan, son of Gideoni, was in charge of the tribal division of Benjamin.
og yver Benjamins-flokken Abidan, son åt Gideoni.
25 Lastly came the divisions of Dan who marched out under their flag, defending the rear of all the tribal groups, with Ahiezer, son of Ammishaddai, in charge.
So tok Dans-heren ut med fana si, flokk i flokk: Dei var attarst i fylkingi. Det var Ahiezer, son åt Ammisaddai, som stod yver Dans-flokken;
26 Pagiel, son of Ocran, was in charge of the tribal division of Asher,
yver Assers-flokken stod Pagiel, son åt Okran,
27 and Ahira, son of Enan, was in charge of the tribal division of Naphtali.
og yver Naftali-flokken Ahira, son åt Enan.
28 This was the order in which the Israelite tribal divisions moved out.
Soleis var Israels-sønerne fylkte når dei for i veg, herflokk etter herflokk. Då dei skulde taka ut,
29 Moses explained to Hobab, the son of Moses' father-in-law Reuel the Midianite, “We're leaving for the place of which the Lord promised, ‘I'm going to give it to you.’ Come with us, and we'll be good to you, because the Lord has promised good things to Israel.”
sagde Moses til Hobab, son åt Re’uel frå Midjan, verfar hans Moses: «No tek me på vegen til det landet som Herren hev sagt han vil gjeva oss. Kom og ver med oss, so skal me gjera vel mot deg; for Herren hev lova Israel mykje godt.»
30 “No, I won't go—I'll return to my own country and my own people,” Hobab replied.
«Nei, » svara Hobab, «eg vil fara heim til mitt eige land og folk.»
31 “Please don't abandon us now,” Moses said, “because you're the one who knows where we should camp in the desert and you can guide us.
«Kjære væne, gakk ikkje frå oss!» sagde Moses. «Du veit best kvar me kann setja læger i øydemarki; du lyt vera auga vårt!
32 If you come with us, whatever good things the Lord blesses us with we'll share with you.”
Gjeng du med oss, so skal me gjeva deg mykje godt, når me fær alt det gode som Herren vil gjeva oss.»
33 They left the mountain of the Lord to go on a three-day journey The Ark of the Lord's Agreement led the way for them during these three days to find a place for them to camp.
So for dei då frå Gudsfjellet tri dagsleider fram, og Herrens sambandskista for fyre deim alle tri dagarne, og leita etter ein kvilestad for deim.
34 The cloud of the Lord was above them during day as they moved on from the camp.
Herrens sky stod yver deim um dagen, når dei for ifrå lægret.
35 Whenever the Ark was carried out, Moses would call out, “Stand up, Lord, and may your enemies be scattered, and may those who hate you run away from you.”
Og kvar gong kista tok i veg, kvad Moses: «Reis deg, Herre, so fienden ryk og uvenern’ dine rømer for deg!»
36 Whenever it was set down, he would call out, “Return, Lord, to the thousands and thousands of the people of Israel.”
Og når ho let seg ned, kvad han: «Herre, kom atter til alle dei tusund Israels-ætter!»
