Luke 1
1 As you know, many others have attempted to put down in writing the things that have been fulfilled that involve us.
Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
2 They based their accounts on evidence from the earliest eyewitnesses and ministers of the Word,
således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
3 and so I also decided that since I have followed these things very carefully from the beginning, it would be a good idea to write out an accurate account of all that happened.
så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
4 I have done this dear Theophilus so you can be certain that what you were taught is completely reliable.
forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
5 During the time when Herod was king of Judea, there was a priest called Zechariah, who came from the Abijah priestly division. He was married to Elizabeth, who was also descended from Aaron the priest.
I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
6 They both did what was right before God, being careful to follow all the Lord's commandments and regulations.
De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
7 They had no children because Elizabeth wasn't able to have any, and they were both growing old.
Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
8 While Zechariah was serving as a priest before God, on behalf of his priestly division,
Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
9 he was chosen by lot according to priestly custom to enter the Temple of the Lord and burn incense.
at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
10 During the time of offering incense a large crowd of people were praying outside.
og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
11 An angel of the Lord appeared to Zechariah, standing to the right of the altar of incense.
Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
12 When Zechariah saw the angel, he was startled and became terrified.
Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
13 But the angel told him, “Don't be afraid, Zechariah. Your prayer has been heard, and your wife Elizabeth will bear you a son, and you shall call him John.
Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
14 He will bring you joy and gladness, and many will celebrate his birth.
og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
15 He will be great in the sight of the Lord. He will refuse to drink wine or other alcoholic drink. He will be filled with the Holy Spirit even before he's born.
For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
16 He will turn many Israelites back to the Lord their God.
og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
17 He will go ahead of the Lord in the spirit and power of Elijah, to turn the fathers back to thinking about their children, and to turn those who are rebellious back to a right understanding—to prepare a people ready for the Lord.”
og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
18 “How can I be sure about this?” Zechariah asked the angel. “I'm an old man, and my wife is getting old too.”
Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
19 “I am Gabriel,” the angel replied. “I stand in God's presence, and I was sent to speak to you and give you this good news.
Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
20 But since you didn't believe what I told you, you'll become dumb, unable to speak, until the appointed time when my words come true.”
og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
21 Outside the people were waiting for Zechariah, wondering why he was taking so long in the Temple.
Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
22 When eventually he came out, he wasn't able to speak to them. They realized he'd seen a vision in the Temple, for though he could make gestures, he was completely dumb.
Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
23 After he'd finished his time of service, he went back home.
Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
24 Some time later his wife Elizabeth became pregnant. She stayed at home for five months.
Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
25 “The Lord has done this for me,” she said, “now that he's taken away my disgrace in the eyes of others.”
Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
26 In the sixth month of her pregnancy God sent the angel Gabriel to a young girl called Mary who lived in the town of Nazareth in Galilee.
Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 She was engaged to a man named Joseph.
til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
28 The angel greeted her. “You are very privileged,” he told her. “The Lord is with you.”
Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
29 Mary was very puzzled at what he said, and wondered what this greeting meant.
Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
30 “Don't worry, Mary,” the angel went on, “for God has shown his graciousness to you.
Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
31 You will become pregnant and give birth to a son. You shall call him Jesus.
og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
32 He will be very great, and he will be called the Son of the Most High. The Lord God will give him the throne of David his father,
Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
33 and he will reign over the house of Jacob forever. His kingdom will never come to an end.” (aiōn g165)
og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (aiōn g165)
34 “How is this possible?” Mary asked. “I'm still a virgin.”
Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
35 He replied, “The Holy Spirit will come upon you, and the power of the Most High will cover you. The baby who is to be born is holy, and will be called the Son of God.
Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
36 And Elizabeth, your relative, even she is pregnant in her old age. The woman that people said couldn't have children is already six months pregnant.
Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
37 Nothing is impossible for God.”
For ingen ting er umulig for Gud.
38 “Here I am, ready to be the Lord's servant,” said Mary. “May it happen to me just as you said.” Then the angel left her.
Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
39 A little while later, Mary got herself ready and hurried up into the hills of Judea, to the town where
Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
40 Zechariah's house was. She called out to Elizabeth as she went in.
og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
41 As soon as Elizabeth heard Mary's voice, the baby jumped for joy inside her. Elizabeth was filled with the Holy Spirit,
Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
42 and cried out in a loud voice, “How blessed you are among women, and how blessed will be the child born to you!
og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
43 Why am I so honored that the mother of my Lord should visit me?
Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
44 As soon as I heard you call out in greeting, my baby jumped for joy inside me.
For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
45 How fortunate you are, because you are convinced that the Lord will do what he has promised you!”
Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
46 Mary replied, “How I praise the Lord!
Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
47 I am so happy with God my Savior,
og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
48 because he decided that I, his servant, was worthy of his consideration, despite my humble background. From now on every generation will say I was blessed.
han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
49 God Almighty has done great things for me; his name is holy.
fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
50 His mercy lasts for generation after generation to those who respect him.
og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
51 With his power he has broken to pieces those who arrogantly think they're so clever.
Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
52 He tears the powerful down from their thrones, and elevates those who are humble.
han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
53 He fills the hungry with good things to eat, and he sends the rich away empty-handed.
hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
54 He has helped his servant Israel, remembering him in mercy,
Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid. (aiōn g165)
56 Mary stayed with her for three months and then returned home.
Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
57 The time came for Elizabeth to have her baby and she gave birth to a son.
Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
58 Her neighbors and relatives heard how the Lord had showed her great kindness, and they celebrated together with her.
og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
59 Eight days later they came to circumcise the boy. They planned to call him Zechariah after his father.
Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
60 “No,” Elizabeth said. “He shall be called John.”
Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
61 “But there's nobody among your relatives who has this name,” they told her.
Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
62 Through gestures they asked Zechariah, the boy's father, what he wanted to call his son.
De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
63 Zechariah motioned for something to write on. To everyone's surprise he wrote, “His name is John.”
Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
64 Immediately he could speak again, and he started praising God.
Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
65 All those living nearby were in awe at what had happened, and the news spread throughout the hill country of Judea.
Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
66 Everyone who heard the news wondered what it meant. “What will the little boy grow up to be?” they asked, for it was clear he was very special to God.
og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
67 Zechariah, his father, filled with the Holy Spirit, spoke this prophecy:
Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
68 “The Lord, the God of Israel, he is wonderful, for he has come to his people and set them free.
Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
69 He has given us a great Savior from the line of his servant David,
Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av, (aiōn g165)
71 He promised to save us from our enemies, from those who hate us.
en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
72 He was merciful to our fathers, remembering his holy agreement—
for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
73 the promise that he made to our father Abraham.
den ed han svor Abraham, vår far,
74 He gives us freedom from fear and rescues us from our enemies,
for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
75 so we can serve him by doing what is good and right for our whole lives.
i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
76 Even though you are only a small child, you will be called the prophet of the Most High, for you will go ahead of the Lord to prepare his way,
Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
77 providing knowledge of salvation to his people through the forgiveness of their sins.
for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
78 Through God's caring kindness to us, heaven's dawn will break upon us
for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
79 to shine on those who live in darkness and under the shadow of death, and to guide us along the path of peace.”
for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
80 The boy John grew and became spiritually strong. He lived in the desert until the time came for his public ministry to Israel.
Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.
