Luke 18
1 Jesus told them this story to encourage them to pray at all times, and not to become discouraged.
Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
2 “Once there was a judge in this particular town who didn't respect God or care about anyone,” Jesus explained.
Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
3 “In the same town lived a widow who time and again went to the judge, saying, ‘Give me justice in the case against my enemy!’
Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
4 For a while he didn't want to do anything about it, but eventually he said to himself, ‘Even though I don't respect God or care about anyone,
Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
5 this widow is so annoying I'll make sure she receives justice. Then she won't wear me out by her coming to see me so often.’
vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
6 Listen to what even an unjust judge decided,” said the Lord.
Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
7 “Don't you think that God will make sure his chosen people receive justice, those who cry out to him day and night? Do you think he will make them wait?
Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
8 No, I tell you, he will give them justice quickly. However, when the Son of man comes, will he find people on earth who trust in him?”
Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
9 He also told this story about those who are so sure that they are living right, and who put everybody else down.
Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
10 “Two men went to the Temple to pray. One was a Pharisee, and the other a tax collector.
To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
11 The Pharisee stood up and prayed to himself, ‘God, I thank you that I am not like other people—cheats, criminals, adulterers—or even like this tax collector.
Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
12 I fast twice a week, and I pay tithe on my income.’
Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
13 But the tax collector stood at a distance. He wouldn't even look up to heaven. Instead he beat his chest and prayed, ‘God, please be merciful to me. I am a sinner.’
Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
14 I tell you, it was this man who went home right in God's sight and not the other. For those who exalt themselves will be humbled, while those who humble themselves will be exalted.”
Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
15 Parents were bringing their infants to Jesus to have him bless them by his touch. When the disciples saw what was happening, they tried to stop them.
De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
16 But Jesus called the children to him. “Let the little children come to me,” he said. “Don't prevent them, for the kingdom of God belongs to those who are like them.
Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
17 I tell you the truth, anyone who doesn't welcome the kingdom of God like a little child will never enter it.”
Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
18 One of the rulers came to Jesus and asked him, “Good Teacher, what do I have to do to inherit eternal life?” (aiōnios g166)
Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? (aiōnios g166)
19 “Why do you call me good?” Jesus replied. “No one is good, only God.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
20 You know the commandments: do not commit adultery, do not murder, do not steal, do not give false testimony, honor your father and mother.”
Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
21 “I've kept all these commandments since I was young,” the man replied.
Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
22 When Jesus heard this he told the man, “You still lack one thing. Go and sell all you have, give the money to the poor, and you will have treasure in heaven. Then come and follow me!”
Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
23 But when the man heard this he became very sad, for he was very wealthy.
Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
24 When he saw his reaction, Jesus said, “How difficult it is for the rich to enter the kingdom of God!
Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
25 It's easier for a camel to go through the eye of a needle than for a rich person to enter the kingdom of God.”
For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
26 Those who heard this wondered, “Who can be saved then?”
Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
27 Jesus replied, “What is impossible in human terms is possible for God.”
Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
28 Peter said, “We left everything to follow you!”
Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
29 “I tell you the truth,” Jesus told them, “anybody who leaves behind their home, wife, brothers, parents, or children for the sake of God's kingdom
Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
31 Jesus took the twelve disciples aside, and told them, “We're going to Jerusalem, and all that the prophets wrote about the Son of man will be fulfilled.
Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
32 He will be handed over to the foreigners he will be mocked, insulted, and spat upon.
For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
33 They will flog him and kill him, but on the third day he will rise again.”
og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
34 But they didn't understand anything Jesus told them. The meaning was hidden from them and they didn't grasp what he was talking about.
Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
35 As Jesus approached Jericho a blind man was sitting beside the road begging.
Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
36 He heard the crowd going past, so he asked what was happening.
Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
37 They told him, “Jesus of Nazareth is passing by.”
De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
38 He called out, “Jesus, son of David, please have mercy on me!”
Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
39 Those at the front of the crowd told him to stop shouting and be quiet, but he only shouted louder, “Son of David, please have mercy on me!”
Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
40 Jesus stopped and told them to bring the blind man to him. As he came over, Jesus asked him,
Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
41 “What do you want me to do for you?” “Lord, please, I want to see,” he pleaded.
Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
42 “Then see!” Jesus told him. “Your trust in me has healed you.”
Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
43 Immediately the man could see. He followed Jesus, praising God. Everyone there who saw what happened also praised God.
Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
