John 6
1 After this, Jesus left to go to the other side of the Sea of Galilee (also known as the Sea of Tiberias).
Senere dro Jesus over til den andre siden av Genesaretsjøen, som også blir kalt Tiberiassjøen.
2 A large crowd was following him, for they'd seen his miracles of healing.
En stor folkemasse fulgte etter ham over alt der han gikk, for de hadde sett at Jesus helbredet de syke.
3 Jesus went up a hill and sat down there with his disciples.
Jesus gikk nå opp på et fjell og satte seg der med disiplene.
4 The time for the Jewish festival of the Passover was approaching.
Det var dagene før påske, som er jødene sin store høytid.
5 When Jesus looked up, and saw a large crowd coming towards him, he asked Philip, “Where can we buy enough bread to feed all these people?”
Da Jesus så seg omkring og merket at mange hadde fulgt etter ham, vendte han seg til Filip og sa:”Filip, hvor kan vi kjøpe brød slik at alle disse menneskene får noe å spise?”
6 He only asked this to see how Philip would respond, because Jesus already knew what he was going to do.
Dette sa han for å teste Filip. Selv var han helt klar over hva han ville gjøre.
7 “Two hundred silver coins wouldn't buy enough bread to give everyone even just a little,” Philip replied.
Filip svarte:”Det ville koste en formue og likevel vil ikke alle bli mette.”
8 One of his disciples, Andrew, Simon Peter's brother, spoke up.
En annen av disiplene, Andreas, som var bror til Simon Peter, sa:
9 “There's a boy here who has five barley loaves and a couple of fish, but what good is that when there are so many people?”
”Det finnes en gutt her som har fem kornbrød og to fisker, men det forslår lite til så mange.”
10 “Have everybody sit down,” Jesus said. There was plenty of grass there, so they all sat down, the men numbering around five thousand.
Da sa Jesus:”Si til alle at de skal sette seg.” Det vokste mye gress der, og alle slo seg ned. Det var omkring 5 000 menn. I tillegg kom kvinner og barn.
11 Jesus took the bread, gave thanks, and had it handed out to the people as they sat there. Then he did the same with the fishes, making sure the people had as much as they wanted.
Jesus tok brødene, takket Gud og delte ut til folket. Etterpå ga han alle av fiskene, så mye de ville ha.
12 Once they were all full, he said to his disciples, “Collect what's left over so nothing is wasted.”
Da alle hadde spist seg mette, sa han til disiplene:”Nå kan dere samle sammen det som er blitt til overs, slik at ikke noe går til spille.”
13 So they collected and filled twelve baskets with the pieces of the five barley loaves the people had eaten.
I utgangspunktet var det fem kornbrød, men etter at de hadde samlet opp restene som var til overs, ble det tolv fulle kurver!
14 When the people saw this miracle, they said, “Surely this is the Prophet who was to come into the world.”
Da det gikk opp for folket hvilket stort mirakel som hadde skjedd, ropte de:”Han må være profeten som Gud skulle sende til verden med sitt budskap!”
15 Jesus realized that they were about to force him to become their king, so he left them and went up into the hills to be by himself.
Da Jesus forsto at folket tenkte å tvinge ham til å følge med for at de kunne gjøre ham til konge over Israel, trakk han seg unna. Han gikk høyere opp i fjellet og søkte ensomheten der.
16 When evening came, his disciples went down to the sea,
Om kvelden gikk disiplene ned til sjøen og ventet på ham.
17 climbed into a boat, and headed across the water towards Capernaum. By now it was night and Jesus had not joined them yet.
Da det ble helt mørkt og Jesus fortsatt ikke hadde kommet tilbake, steg de i en båt for å dra over til Kapernaum på den andre siden av sjøen.
18 A strong wind began blowing and the sea grew rough.
Det drøyde ikke lenge før det begynte blåse kraftig. Bølgene gikk høyere og høyere.
19 When they had rowed three or four miles, they saw Jesus walking on the sea, coming towards the boat. They were very frightened.
Da de hadde rodd omkring en halv mil, fikk de plutselig se Jesus komme gående på vannet og nærme seg båten! De ble fryktelig redde.
20 “Don't be afraid!” he told them. “It's me.”
Jesus ropte til dem og sa:”Det er meg, vær ikke redde.”
21 Then they gladly took him into the boat, and immediately they reached the shore where they were going.
Da lot de ham stige inn i båten. I samme øyeblikk var båten framme der de skulle.
22 The next day the crowd that had stayed on the other side of the sea noticed that there had been only one boat there, and that Jesus had not got into the boat with his disciples, but they had left without him.
Neste morgen oppdaget folket som var igjen på den andre siden av sjøen, at Jesus ikke var der lenger. De visste at det bare hadde vært en båt der og at Jesus ikke hadde fulgt med i den da disiplene dro fra stedet.
23 Then other boats arrived from Tiberias, landing near to the place where they'd eaten the bread once the Lord had blessed it.
Snart kom flere mindre båter fra byen Tiberias og la til i nærheten av det stedet der Herren Jesus hadde bedt bordbønnen, og alle hadde spist seg mette.
24 Once the crowd realized that neither Jesus nor his disciples were there, they got into the boats and went over to Capernaum, looking for Jesus.
Etter som folket så at verken Jesus eller disiplene var der, steg de i båtene og seilte over sjøen til Kapernaum for å lete etter ham.
25 When they found him on the other side of the sea, they asked him, “Rabbi, when did you get here?”
Da de fant ham på den andre siden av sjøen, spurte de:”Mester, når kom du hit?”
26 “I tell you the truth,” Jesus replied, “you're looking for me because you ate as much bread as you wanted, not because you understood the miracles.
Jesus svarte:”Jeg skal si som sant er: Dere kommer ikke til meg fordi dere så meg gjøre et mirakel, men fordi jeg ga dere mat så dere ble mette.
27 Don't be preoccupied about food that doesn't last, but concentrate on the lasting food of eternal life which the Son of man will give you, for God the Father has placed his seal of approval on him.” (aiōnios g166)
Strev ikke bare etter den daglige maten, men strev heller for å få del i den maten som kan gi dere evig liv. Det er den maten som jeg, Menneskesønnen, kan gi dere. For Gud, Far i himmelen, har sendt meg nettopp i den hensikt.” (aiōnios g166)
28 So they asked him, “What do we have to do in order to do what God wants?”
Da spurte de:”Hva vil Gud at vi skal gjøre?”
29 Jesus replied, “What God wants you to do is to trust in the one he sent.”
Jesus svarte dem:”Gud vil at dere skal tro på ham som Gud har sendt til jorden.”
30 “What miracle are you going to perform for us to see so we can trust you? What are you able to do?” they asked.
De svarte:”Du må vise oss et tegn dersom du vil at vi skal tro at Gud har sendt deg. Hva kan du gjøre for tegn?
31 “Our forefathers ate manna in the desert in fulfillment of the Scripture that says, ‘He gave them bread from heaven to eat.’”
Ta Moses som eksempel, han ga forfedrene våre brød hver dag da de gikk i ørkenen. Det står i Skriften:’Han ga dem brød fra himmelen.’”
32 “I tell you the truth, it wasn't Moses who gave you bread from heaven,” Jesus replied. “It's my Father who gives you the true bread of heaven.
Men Jesus svarte:”Jeg forsikrer dere at det ikke var Moses som ga folket brødet, men min Far i himmelen. Og nå tilbyr han det sanne brødet fra himmelen til dere.
33 For the bread of God is the one who comes from heaven and gives life to the world.”
Det sanne brødet fra Gud er det som har kommet ned fra himmelen og gir evig liv til menneskene.”
34 “Lord, please give us this kind of bread all the time!” they said.
”Herre”, sa de,”gi oss det brødet hver dag!”
35 “I am the bread of life,” Jesus replied. “Anyone who comes to me will never be hungry again, and anyone who trusts in me will never be thirsty again.
Da svarte Jesus:”Jeg er det brødet som gir evig liv. Den som kommer til meg, skal aldri mer bli sulten. Og den som tror på meg, skal aldri mer bli tørst.
36 But as I explained to you before, you have seen me, but you still don't trust me.
Men som jeg allerede har sagt dere, så tror dere ikke på meg til tross for at dere har sett meg.
37 All those the Father gives me will come to me, and I won't reject any of them.
Alle de mennesker som min Far i himmelen gir meg, de kommer til meg, og jeg vil aldri vise noen bort.
38 For I came down from heaven not to do what I want, but to do what the one who sent me wants.
Jeg har ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre min egen vilje, men for å gjøre viljen til ham som har sendt meg.
39 What he wants is for me not to lose anyone he has given to me, but for me to raise them up at the last day.
Hans vilje er at jeg ikke skal miste en eneste av dem som han har gitt meg, men at jeg skal vekke dem opp til evig liv på den dagen Gud skal dømme alle mennesker.
40 What my Father wants is for everyone who sees the Son and trusts in him to have eternal life, and for me to raise them up at the last day.” (aiōnios g166)
Ja, det er min Fars vilje at alle som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Jeg skal vekke dem opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker.” (aiōnios g166)
41 Then the Jews began to grumble about him because he had said, “I am the bread that came down from heaven.”
Folket irriterte seg over at Jesus hadde sagt:”Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen.”
42 They said, “Isn't this Jesus, the son of Joseph? We know his father and his mother. So how can he now tell us, ‘I came down from heaven’?”
De sa:”Dette er jo bare Jesus, sønnen til Josef. Vi kjenner foreldrene hans. Hvordan kan han da påstå at han har kommet ned fra himmelen?”
43 “Stop grumbling to each other,” Jesus said.
Men Jesus svarte:”Det har ingen hensikt at dere irriterer dere over dette.
44 “No one can come to me unless the Father who sent me attracts them, and I will raise them up at the last day.
Ingen kan søke meg dersom ikke min Far i himmelen, han som har sendt meg, drar ham til meg. Men den som kommer til meg, vil jeg vekke opp til evig liv den dagen Gud skal dømme alle mennesker.
45 As is written in Scripture by the prophets, ‘Everyone will be taught by God.’ Everyone who listens to and learns from the Father comes to me.
Gud lot profeten Jesaja skrive:’De skal alle bli underviste av Gud.’ Den som hører til min Far i himmelen og lærer av ham han kommer til meg.
46 Not that anyone has seen God, except he who is from God; he has seen the Father.
Men ingen har noen gang sett Far i himmelen. Det er bare jeg som har sett ham, etter som jeg har kommet fra Gud.
Jeg forsikrer dere at den som tror på meg, har evig liv! (aiōnios g166)
48 I am the bread of life.
Jeg er det brød som gir liv.
49 Your forefathers ate manna in the desert but they still died.
Deres forfedre spiste brød i ørkenen, og de døde som alle andre.
50 But this is the bread that comes down from heaven, and anyone who eats it won't ever die.
Det brødet som kommer ned fra himmelen, virker slik at den som spiser av det, ikke dør.
51 I am the life-giving bread from heaven, and anyone who eats this bread will live forever. The bread is my flesh that I give so that the world may live.” (aiōn g165)
Jeg er det levende brødet som har kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, kommer til å leve i evighet. Brødet jeg skal gi dere, er kroppen min. Jeg gir den for at menneskene skal få evig liv.” (aiōn g165)
52 Then the Jews argued heatedly among themselves. “How can this man give us his flesh to eat?” they asked.
Folket begynte da å diskutere med hverandre og sa:”Hvordan skal han kunne gi oss kroppen sin å spise?”
53 Jesus told them, “I tell you the truth, unless you eat the flesh of the Son of man and drink his blood, you cannot truly live.
Jesus sa på nytt:”Jeg forsikrer dere, om dere ikke spiser av min, Menneskesønnen sin, kropp og drikker av blodet mitt, da kan dere ikke få evig liv.
54 Those who eat my flesh and drink my blood have eternal life, and I will raise them up at the last day. (aiōnios g166)
Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, har evig liv, og jeg vil vekke ham opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker. (aiōnios g166)
55 For my flesh is true food, and my blood is true drink.
For kroppen min er den sanne mat, og blodet mitt er den sanne drikke.
56 Those who eat my flesh and drink my blood remain in me, and I remain in them.
Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, skal leve med meg og jeg med ham.
57 Just as the life-giving Father sent me and I live because of the Father, so anyone who feeds on me will live because of me.
Min Far i himmelen har sendt meg, og jeg lever på grunn av hans livgivende kraft. På samme måten skal den som spiser av meg, få del i min livgivende kraft.
58 Now this is the bread that came down from heaven, not the kind your forefathers ate and still died. Anyone who eats this bread will live forever.” (aiōn g165)
Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen. Det er ikke likt det brødet som forfedrene spiste, for de døde som alle andre. Men den som spiser av meg, det sanne brødet, han skal leve i evighet.” (aiōn g165)
59 Jesus explained this while he was teaching in a synagogue at Capernaum.
Dette sa Jesus da han underviste i synagogen i Kapernaum.
60 Many of his disciples when they heard it said, “This is hard to accept! Who can follow it?”
Til og med mange av disiplene som hørte ham, sa:”Nå går han for langt! Hvem kan holde ut med å høre at han snakker på denne måten?”
61 Jesus saw that his disciples were complaining about this, so he asked them, “Are you offended by this?
Jesus visste godt at disiplene irriterte seg på det han hadde sagt. Derfor sa han:”Får dette dere til å miste troen på meg?
62 Then what if you were to see the Son ascend to where he was before?
Hvordan skal dere da reagere når dere får se meg, Menneskesønnen, vende tilbake til himmelen?
63 The Spirit gives life; the physical body doesn't do anything. The words I've told you are spirit and life!
Det er bare Guds Ånd som kan gi evig liv. Ikke noe menneske kan få til noe slikt. Det jeg nylig sa, ble formidlet ved Guds Ånd, derfor gir det dere liv.
64 Yet there are some of you who don't trust me.” (Jesus had known from the very beginning who didn't trust him, and who would betray him.)
Men det er noen av dere som ikke tror på meg.” Jesus visste fra begynnelsen av hvem som ikke trodde og hvem den personen var som skulle forråde ham.
65 Jesus added, “This is why I told you that no one can come to me unless it is made possible by the Father.”
Han fortsatte:”Det var derfor jeg sa at ingen kan komme til meg dersom ikke min Far i himmelen gir det som gave.”
66 From this time on many of Jesus' disciples gave up and no longer followed him.
Da Jesus hadde sagt dette, dro mange disipler seg unna ham og ville ikke lenger ha med ham å gjøre.
67 Then Jesus asked the twelve disciples, “What about you? Do you want to leave as well?”
Da vendte Jesus seg til sine tolv nærmeste disipler og spurte:”Vil også dere forlate meg?”
68 Simon Peter answered, “Lord, who would we follow? You're the one who has the words of eternal life. (aiōnios g166)
Simon Peter svarte:”Herre, til hvem skulle vi gå? Bare du har det budskap som gir evig liv, (aiōnios g166)
69 We trust in you, and we're convinced that you are God's Holy One.”
og vi tror og vet at du er Guds hellige tjener.”
70 Jesus replied, “Didn't I choose you, the twelve disciples? Yet one of you is a devil.”
Da sa Jesus:”Jeg har selv valgt ut dere tolv, og likevel er en av dere en djevel.”
71 (Jesus was referring to Judas, son of Simon Iscariot. He was the one of the twelve disciples who would betray Jesus.)
Den han siktet til, var Judas, sønn til Simon Iskariot, som seinere skulle forråde ham til tross for at han var en av de tolv nærmeste disiplene.
