John 12
1 Six days before the Passover Jesus went to Bethany, to the home of Lazarus who had been raised from the dead.
Seks dager før påske kom da Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som Jesus hadde opvakt fra de døde.
2 There a dinner was arranged in his honor. Martha helped serve the food while Lazarus sat at the table with Jesus and the others guests.
Der gjorde de et måltid for ham, og Marta gikk til hånde; men Lasarus var en av dem som satt til bords med ham.
3 Mary brought a pint of pure nard perfume and anointed Jesus' feet, wiping them dry with her hair. The scent of the perfume filled the whole house.
Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft.
4 But one of the disciples, Judas Iscariot, who would later betray Jesus, asked,
En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da:
5 “Why wasn't this perfume sold and the money given to the poor? It was worth three hundred denarii.”
Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?
6 He wasn't saying this because he cared about the poor but because he was a thief. He was the one who looked after the disciples' money and he often took some for himself.
Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv og hadde pungen og tok det som blev lagt i den.
7 “Don't criticize her,” Jesus replied. “She did this in preparation for the day of my burial.
Jesus sa da: La henne være! hun har gjemt den til min jordeferds dag;
8 You'll always have the poor here with you, but you won't always have me here.”
for de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
9 A large crowd had found out that he was there. They came there not just to see Jesus but because they wanted to see Lazarus, the man Jesus had raised from the dead.
En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde opvakt fra de døde.
10 So the chief priests planned to kill Lazarus as well,
Men yppersteprestene la råd op om også å drepe Lasarus,
11 since it was because of him that many Jews were no longer following them but putting their trust in Jesus.
fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus.
12 The following day the crowds of people who had come for the Passover festival heard that Jesus was on his way to Jerusalem.
Den følgende dag, da meget folk som var kommet til høitiden, fikk høre at Jesus kom til Jerusalem,
13 They cut off palm branches and went to welcome him, shouting, “Hosanna! Blessed is the one coming in the name of the Lord. Blessed is the king of Israel.”
tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!
14 Jesus found a young donkey and rode on it, as Scripture says:
Men Jesus fant et ungt asen og satte sig på det, således som skrevet er:
15 “Don't be afraid, daughter of Zion. Look, your king is coming, riding a donkey's colt.”
Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole.
16 At the time, Jesus' disciples did not understand what these things meant. It was only later when he was glorified that they realized what had happened had been prophesied and applied to him.
Dette skjønte ikke hans disipler i førstningen; men da Jesus var blitt herliggjort, da kom de i hu at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.
17 Many in the crowd had seen Jesus call Lazarus from the tomb and raise him from the dead and were telling the story.
Den hop som var i følge med ham, vidnet da at han hadde kalt Lasarus ut av graven og opvakt ham fra de døde;
18 That was the reason so many people went to meet Jesus—because they had heard about this miracle.
derfor var det også folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegn.
19 The Pharisees said to one other, “Look, we're getting nowhere. Everyone's running after him.”
Fariseerne sa da til hverandre: I ser at I intet utretter; se, all verden løper efter ham!
20 Now some Greeks had come to the festival to worship.
Men der var nogen grekere blandt dem som pleide å dra op for å tilbede på høitiden;
21 They came to Philip of Bethsaida in Galilee, and said, “Sir, we'd like to see Jesus.”
Disse gikk da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre! vi vil gjerne se Jesus.
22 Philip went and told Andrew. Then they both went to Jesus and told him.
Filip kommer og sier det til Andreas; Andreas og Filip kommer og sier det til Jesus.
23 Jesus replied, “The time has come for the Son of man to be glorified.
Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal herliggjøres.
24 I tell you the truth: unless a grain of wheat is planted in the soil and dies, it remains just one grain. But if it dies, it produces many more grains of wheat.
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.
25 If you love your own life you will lose it, but if you don't love your own life in this world you will keep your life forever. (aiōnios g166)
Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv. (aiōnios g166)
26 If you want to serve me you need to follow me. My servants will be where I am, and my Father will honor anyone who serves for me.
Om nogen er min tjener, han følge mig, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om nogen er min tjener, ham skal Faderen ære.
27 Now I am troubled. What should I say? ‘Father, save me from this coming time of suffering?’ No, for this is why I came—to go through this time of suffering.
Nu er min sjel forferdet, og hvad skal jeg si? Fader, frels mig fra denne time! Dog nei, derfor er jeg kommet til denne time.
28 Father, show the glory of your character.” A voice came from heaven, saying, “I have shown its glory, and I will show it again.”
Fader, herliggjør ditt navn! Da kom en røst fra himmelen: Både har jeg herliggjort det og skal atter herliggjøre det.
29 The crowd that was standing there heard it. Some said it thundered; others said an angel had spoken to him.
Folket som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet; andre sa: Det var en engel som talte til ham.
30 Jesus told them, “This voice spoke not for my sake, but for yours.
Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røst, men for eders skyld.
31 Now is the judgment of this world; now the prince of this world will be thrown out.
Nu holdes dom over denne verden; nu skal denne verdens fyrste kastes ut,
32 But when I am lifted up from the earth I will attract everyone to me.”
og når jeg blir ophøiet fra jorden, skal jeg drage alle til mig.
33 (He said this to point out the kind of death he was going to die.)
Dette sa han for å gi til kjenne hvad for en død han skulde dø.
34 The crowd responded, “The Law tells us that the Messiah will live forever, so how can you say the Son of man must be ‘lifted up’? Who is this ‘Son of man’?” (aiōn g165)
Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid; hvorledes kan da du si at Menneskesønnen skal ophøies? Hvem er denne Menneskesønn? (aiōn g165)
35 Jesus replied, “The light is here with you for a little longer. Walk while you have the light so that the darkness doesn't overtake you. Those who walk in the dark don't know where they're going.
Jesus sa da til dem: Ennu en kort stund er lyset iblandt eder; vandre den stund I har lyset, forat ikke mørket skal komme over eder; den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.
36 Put your trust in the light while you still have it so that you can become children of light.” When Jesus had told them this, he left and hid himself from them.
Tro på lyset den stund I har lyset, forat I kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og han gikk bort og skjulte sig for dem.
37 But despite all the miracles he had done in their presence, they still did not trust in Jesus.
Men enda han hadde gjort så mange tegn for deres øine, trodde de ikke på ham,
38 This fulfilled the message of Isaiah the prophet who said, “Lord, who has believed what we told them? To whom has the Lord's power been revealed?”
forat det ord av profeten Esaias skulde opfylles som han har sagt: Herre! hvem trodde det budskap vi hørte, og for hvem blev Herrens arm åpenbaret?
39 They were not able to trust him, and as a result they fulfilled what Isaiah also said:
Og de kunde ikke tro, fordi Esaias atter har sagt:
40 “He blinded their eyes, and made their minds dull, so that their eyes would not see, and their minds would not think, and they would not turn to me—for if they did I would heal them.”
Han har blindet deres øine og forherdet deres hjerte, forat de ikke skal se med øinene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde læge dem.
41 Isaiah saw Jesus' glory and said this in reference to him.
Dette sa Esaias fordi han så hans herlighet og talte om ham.
42 Even so many of the leaders did trust in him. However, they did not openly admit it because they did not want the Pharisees to expel them from the synagogue,
Allikevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene, men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, forat de ikke skulde bli utstøtt av synagogen;
43 loving human admiration more than God's approval.
for de vilde heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.
44 Jesus called out, “If you trust in me you're not just trusting in me but also in the one who sent me.
Men Jesus ropte og sa: Den som tror på mig, tror ikke på mig, men på ham som har sendt mig,
45 When you see me, you're seeing the one who sent me.
og den som ser mig, ser ham som har sendt mig.
46 I have come as a light shining into the world, so if you trust in me you won't remain in the dark.
Jeg er kommet som et lys til verden, forat hver den som tror på mig, ikke skal bli i mørket.
47 I don't judge anyone who hears my words but doesn't do what I say. I came to save the world, not to judge it.
Og dersom nogen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham; for jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden;
48 Anyone who rejects me and does not accept my words will be judged at the end-time judgment in accordance with what I have said.
den som forkaster mig og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer ham: det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den ytterste dag.
49 For I'm not speaking for myself but for my Father who sent me. He is the one who instructed me what to say and how to say it.
For jeg har ikke talt av mig selv, men Faderen, som har sendt mig, han har gitt mig befaling om hvad jeg skal si og hvad jeg skal tale,
