< John 12 >

1 Six days before the Passover Jesus went to Bethany, to the home of Lazarus who had been raised from the dead.
Seks dager før påskefeiringen begynte, kom Jesus tilbake til Betania der Lasarus bodde. Lasarus var mannen som Jesus hadde vekket opp fra de døde.
2 There a dinner was arranged in his honor. Martha helped serve the food while Lazarus sat at the table with Jesus and the others guests.
Det ble ordnet med et festmåltid til ære for Jesus. Marta serverte, og Lasarus var en av dem som spiste sammen med Jesus ved bordet.
3 Mary brought a pint of pure nard perfume and anointed Jesus' feet, wiping them dry with her hair. The scent of the perfume filled the whole house.
Da tok Maria en flaske aromatisk, kostbar nardusolje og salvet føttene til Jesus og tørket med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften fra oljen.
4 But one of the disciples, Judas Iscariot, who would later betray Jesus, asked,
Judas Iskariot, den av disiplene som seinere skulle forråde Jesus, sa da:
5 “Why wasn't this perfume sold and the money given to the poor? It was worth three hundred denarii.”
”Denne oljen var jo nesten verd like mye som lønnen for et helt år. Hvorfor solgte hun den heller ikke i stedet og ga pengene til de fattige?”
6 He wasn't saying this because he cared about the poor but because he was a thief. He was the one who looked after the disciples' money and he often took some for himself.
Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han var kasserer for den felles pengebeholdningen Jesus og disiplene hadde, og han brukte å underslå penger fra den.
7 “Don't criticize her,” Jesus replied. “She did this in preparation for the day of my burial.
Jesus svarte:”La henne være i fred! Hun sparte denne oljen slik at den kunne bli brukt som forberedelse for begravelsen min.
8 You'll always have the poor here with you, but you won't always have me here.”
De fattige vil dere alltid ha iblant dere, men meg kommer dere ikke til å ha iblant dere særlig lenge til.”
9 A large crowd had found out that he was there. They came there not just to see Jesus but because they wanted to see Lazarus, the man Jesus had raised from the dead.
Da folket fikk høre at Jesus var der, kom de for å treffe ham. Noen kom også for å se Lasarus, mannen som han hadde vekt opp fra de døde.
10 So the chief priests planned to kill Lazarus as well,
Øversteprestene bestemte seg da for å drepe Lasarus også,
11 since it was because of him that many Jews were no longer following them but putting their trust in Jesus.
etter som flere og flere jøder tok avstand fra lederne og i stedet begynte å tro på Jesus.
12 The following day the crowds of people who had come for the Passover festival heard that Jesus was on his way to Jerusalem.
Neste dag spredde nyheten seg over hele Jerusalem om at Jesus var på vei inn i byen. En stor folkemasse som var kommet for å feire påske,
13 They cut off palm branches and went to welcome him, shouting, “Hosanna! Blessed is the one coming in the name of the Lord. Blessed is the king of Israel.”
tok palmegrener og gikk ut på veien for å møte ham. De ropte: outing,”Vi hyller deg! Vi ærer deg som er sendt av Herren, du som er Israels konge!”
14 Jesus found a young donkey and rode on it, as Scripture says:
Jesus fant et ungt esel og satte seg på det og red av sted mot byen, akkurat som Gud hadde forutsagt i Skriften:
15 “Don't be afraid, daughter of Zion. Look, your king is coming, riding a donkey's colt.”
”Vær ikke redde, dere Jerusalems innbyggere. Se, deres konge kommer til dere, ridende på en eselfole.”
16 At the time, Jesus' disciples did not understand what these things meant. It was only later when he was glorified that they realized what had happened had been prophesied and applied to him.
Disiplene forsto ikke i dette øyeblikket rekkevidden av det Gud hadde forutsagt om Jesus i Skriften, og at det ble virkelighet ved det som skjedde. Da Jesus hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen, kom de til å huske hva Gud hadde forutsagt.
17 Many in the crowd had seen Jesus call Lazarus from the tomb and raise him from the dead and were telling the story.
Alle som hadde vært med da Jesus vekte opp Lasarus fra de døde, hadde fortalt folket det Jesus hadde gjort.
18 That was the reason so many people went to meet Jesus—because they had heard about this miracle.
Dette fantastiske miraklet var hovedårsaken til at så mange gikk ut for å møte ham.
19 The Pharisees said to one other, “Look, we're getting nowhere. Everyone's running after him.”
Fariseerne sa til hverandre:”Ingen ting hjelper! Hvert eneste menneske løper jo etter ham!”
20 Now some Greeks had come to the festival to worship.
Blant dem som hadde kommet til Jerusalem for å feire påske, var det også noen grekere.
21 They came to Philip of Bethsaida in Galilee, and said, “Sir, we'd like to see Jesus.”
De kom til Filip, han som var fra Betsaida i Galilea, og sa:”Min herre, vi ville så gjerne treffe Jesus.”
22 Philip went and told Andrew. Then they both went to Jesus and told him.
Filip gikk da og snakket om dette med Andreas. Sammen gikk de og fortalte det til Jesus.
23 Jesus replied, “The time has come for the Son of man to be glorified.
Jesus svarte:”Den tiden er nå kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen, skal vende tilbake til den herligheten som var min i himmelen.
24 I tell you the truth: unless a grain of wheat is planted in the soil and dies, it remains just one grain. But if it dies, it produces many more grains of wheat.
Sannheten er at jeg må dø på samme måte som et hvetekorn som faller i jorden og dør. Dersom hvetekornet ikke dør, blir det fortsatt bare det ene kornet. Om det derimot dør, da gir det en stor avling. På samme måten vil min død gi liv til mange.
25 If you love your own life you will lose it, but if you don't love your own life in this world you will keep your life forever. (aiōnios g166)
Den som elsker livet sitt mer enn noe annet, vil miste det, men den som er villig til å miste livet sitt, skal redde det og få evig liv. (aiōnios g166)
26 If you want to serve me you need to follow me. My servants will be where I am, and my Father will honor anyone who serves for me.
Dersom noen vil ha meg til Herre, da må han følge meg. Tjenerne mine må være der jeg er. Den som har meg til Herre, skal bli æret av min Far i himmelen.
27 Now I am troubled. What should I say? ‘Father, save me from this coming time of suffering?’ No, for this is why I came—to go through this time of suffering.
I dette øyeblikket er jeg fylt av angst. Men jeg kan ikke be:’Far i himmelen, redd meg fra den fryktelige timen som venter meg’. Det er jo for denne avgjørende stunden jeg er kommet.
28 Father, show the glory of your character.” A voice came from heaven, saying, “I have shown its glory, and I will show it again.”
Far i himmelen, pass på at du blir opphøyd og æret!” Da hørte de en stemme fra himmelen som sa:”Gjennom dine mirakler er jeg allerede blitt opphøyd og æret, og jeg skal igjen bli det gjennom din død og oppstandelse.”
29 The crowd that was standing there heard it. Some said it thundered; others said an angel had spoken to him.
Da folket som sto rundt hørte stemmen, trodde de at det var torden, mens andre sa at det måtte være en engel som hadde snakket til ham.
30 Jesus told them, “This voice spoke not for my sake, but for yours.
Jesus sa:”Stemmen ble hørt for deres skyld, ikke for min.
31 Now is the judgment of this world; now the prince of this world will be thrown out.
Tiden er nå kommet da denne verden skal bli dømt, for nå skal Satan, som er høvding i denne verden, bli overvunnet.
32 But when I am lifted up from the earth I will attract everyone to me.”
Når jeg har blitt løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.”
33 (He said this to point out the kind of death he was going to die.)
Dette sa han for å gjøre det klart for alle hvordan han skulle dø.
34 The crowd responded, “The Law tells us that the Messiah will live forever, so how can you say the Son of man must be ‘lifted up’? Who is this ‘Son of man’?” (aiōn g165)
”Skal du dø?” protesterte folket.”Vi har lært at det står i Skriften at Messias, den lovede kongen, skal leve i evighet. Dersom du nå er Messias, Menneskesønnen som det står om i Skriften, hvorfor må du da bli løftet opp? Er det en annen Menneskesønn du snakker om?” (aiōn g165)
35 Jesus replied, “The light is here with you for a little longer. Walk while you have the light so that the darkness doesn't overtake you. Those who walk in the dark don't know where they're going.
Jesus svarte:”Mitt lys vil bare lyse for dere en kort tid til. Gå i mitt lys mens dere kan, slik at ikke mørket får makt over livet deres. Den som går i mørket, går seg vill.
36 Put your trust in the light while you still have it so that you can become children of light.” When Jesus had told them this, he left and hid himself from them.
Tro på meg som er lyset mens dere fortsatt har sjansen til det, da vil dere bli barn av lyset.” Da Jesus hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg.
37 But despite all the miracles he had done in their presence, they still did not trust in Jesus.
Til tross for alle miraklene Jesus hadde gjort, var det mange blant folket som ikke trodde at han var sendt av Gud.
38 This fulfilled the message of Isaiah the prophet who said, “Lord, who has believed what we told them? To whom has the Lord's power been revealed?”
Dette faktum bekreftet forutsigelsen som Gud lot profeten Jesaja uttale om Jesus:”Herre, hvem trodde på det vi fikk høre, og for hvem har Herren vist makten sin til å frelse?”
39 They were not able to trust him, and as a result they fulfilled what Isaiah also said:
Folket kunne helt enkelt ikke tro, for Jesaja hadde også fortalt:
40 “He blinded their eyes, and made their minds dull, so that their eyes would not see, and their minds would not think, and they would not turn to me—for if they did I would heal them.”
”Gud har forblindet øynene deres, slik at de ikke kan se, og har gjort hjertene deres harde og likegyldige, slik at de ikke kan forstå. Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet.”
41 Isaiah saw Jesus' glory and said this in reference to him.
Dette kunne Jesaja si etter som Gud lot ham se den herlighet Jesus hadde i himmelen, og det var om Jesus han skrev.
42 Even so many of the leaders did trust in him. However, they did not openly admit it because they did not want the Pharisees to expel them from the synagogue,
Likevel var det mange, til og med i Det jødiske rådet, som trodde at Jesus var sendt av Gud. De våget bare ikke å bekjenne det åpent, etter som de var redde at fariseerne skulle ekskludere dem fra Den jødiske menigheten.
43 loving human admiration more than God's approval.
De ville heller bli akseptert av mennesker enn av Gud.
44 Jesus called out, “If you trust in me you're not just trusting in me but also in the one who sent me.
Jesus ropte til folket:”Dersom dere tror på meg, da tror dere i virkeligheten på ham som har sendt meg.
45 When you see me, you're seeing the one who sent me.
Den som ser meg, han ser også ham som har sendt meg.
46 I have come as a light shining into the world, so if you trust in me you won't remain in the dark.
Jeg er kommet som et lys til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket.
47 I don't judge anyone who hears my words but doesn't do what I say. I came to save the world, not to judge it.
Om noen hører min lære og ikke vil å følge den, da dømmer ikke jeg ham. Jeg er ikke kommet for å dømme menneskene, men for å frelse.
48 Anyone who rejects me and does not accept my words will be judged at the end-time judgment in accordance with what I have said.
Nei, den som nekter å tro på meg og ikke tar imot budskapet mitt, han skal bli dømt av de sannhetene jeg har undervist om når dagen kommer og Gud dømmer alle.
49 For I'm not speaking for myself but for my Father who sent me. He is the one who instructed me what to say and how to say it.
Det jeg taler, er ikke mine egne tanker, men kommer fra min Far i himmelen. Han som har sendt meg, har bestemt det jeg skal si til dere.
50 I know that what he told me to say brings eternal life—so whatever I say is what the Father told me.” (aiōnios g166)
Jeg vet at budskapet hans gir evig liv. Derfor forteller jeg det han vil at jeg skal si dere.” (aiōnios g166)

< John 12 >