Job 42
1 Then Job answered the Lord.
Da svarte Job Herren og sa:
2 “I know you can do anything. No one can prevent you doing what you want.
Jeg vet at du kan alt, og at ingen tanke er umulig å utføre for dig.
3 You asked, ‘Who is this who questions my wisdom by talking so ignorantly?’ I was speaking about things I didn't understand—things too wonderful for me to know.
Hvem er den som vil formørke ditt råd i uforstand? Derfor må jeg si: Jeg har talt om det jeg ikke forstod, om det som var mig for underlig, og som jeg ikke skjønte.
4 You told me, ‘Listen to me, I am going to speak. I am going to question you, and you must answer me.’
Men hør nu, så vil jeg tale! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.
5 Before, I had only heard about you, but now I've seen you for myself.
Bare hvad ryktet meldte, hadde jeg hørt om dig; men nu har mitt øie sett dig.
6 That is why I'm sorry for what I said, and I repent in dust and ashes.”
Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske.
7 After the Lord had finished speaking to Job he said to Eliphaz the Temanite, “I am angry with you and your two friends because you have not told the truth about me, as my servant Job did.
Da Herren hadde talt disse ord til Job, sa han til Elifas fra Teman: Min vrede er optendt mot dig og dine to venner; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job.
8 So take seven bulls and seven rams and go to my servant Job, and you shall offer a burnt offering for yourselves. My servant Job will pray on your behalf and I will accept his prayer and not deal with you according to your foolishness, because you have not told the truth about me, as my servant Job did.”
Ta derfor syv okser og syv værer og gå til min tjener Job og ofre dem som brennoffer for eder! Og min tjener Job skal bede for eder; bare ham vil jeg bønnhøre, så jeg ikke gjør med eder efter eders uforstand; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job.
9 So Eliphaz the Temanite, Bildad the Shuhite, and Zophar the Naamathite did what the Lord commanded them, and the Lord accepted Job's prayer.
Så gikk Elifas fra Teman og Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama og gjorde som Herren hadde talt til dem; og Herren bønnhørte Job.
10 The Lord restored Job's prosperity when he prayed for his friends, and gave him twice as much as he had before.
Og Herren gjorde ende på Jobs ulykke, da han bad for sine venner; og Herren øket alt det Job hadde hatt, til det dobbelte.
11 Then all his brothers and sisters and friends he'd previously known came and ate with him at his home. They showed him sympathy and comforted him because of all the trouble the Lord had caused him. Each one of them gave him money and a gold ring.
Og alle hans brødre kom til ham, og alle hans søstre og alle som hadde kjent ham før, og de åt med ham i hans hus og viste ham medynk og trøstet ham for all den ulykke Herren hadde latt komme over ham; og de gav ham hver en kesitte og hver en gullring.
12 The Lord blessed the last part of Job's life more than the first part. Now he owned 14,000 sheep, 6,000 camels, 1,000 teams of oxen, and 1,000 female donkeys.
Og Herren velsignet Jobs siste dager mere enn hans første, og han fikk fjorten tusen får og seks tusen kameler og tusen par okser og tusen aseninner.
13 Job also had seven sons and three daughters.
Og han fikk syv sønner og tre døtre.
14 Job called the first daughter Jemimah, the second Keziah, and the third Keren-Happuch.
Den ene datter kalte han Jemima, den annen Kesia og den tredje Keren-Happuk.
15 Nowhere in all the land were there women as beautiful as Job's daughters, and Job gave them the same inheritance as their brothers.
Så fagre kvinner som Jobs døtre fantes ikke i hele landet; og deres far gav dem arv blandt deres brødre.
16 Job lived 140 years after this, seeing his children, and grandchildren, in fact four generations.
Derefter levde Job hundre og firti år, og han så sine barn og barnebarn i fjerde ledd.
17 Then Job died at an old age, having lived a very full life.
Og Job døde, gammel og mett av dager.
