Job 32
1 Job's three friends stopped responding to him because he kept on protesting his innocence.
De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
2 Then Elihu, the son of Barachel the Buzite, of the family of Ram, grew angry. He was angry with Job for claiming he was right rather than God.
Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
3 Elihu was also angry at Job's three friends because they made it seem that God was wrong, because they had not been able to answer Job.
og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
4 Elihu had waited to for the other three to speak with Job since they were older than he was.
Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
5 But when he saw that they could not answer Job, he grew very angry.
Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
6 Elihu, the son of Barachel the Buzite, said, “I am young, and you are old, which is why I was reluctant to tell you what I know.
Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
7 I told myself, ‘Those who are older should speak—those who are elderly should teach wisdom.’
Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
8 However, there is a spirit in human beings, the breath of the Almighty, that gives them understanding.
Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
9 It is not the old who are wise, or the elderly who know what is right.
De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
10 That's why I'm telling you to listen to me now—let me tell you what I know.
Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
11 Well, I waited to hear what you had to say, listening for your insights as you looked for the right words to speak.
Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
12 I paid close attention to all of you, and none of you have proved Job wrong or answered his arguments.
Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
13 Don't say to yourselves, ‘We are so wise,’ for God will prove him wrong, not a human being.
Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
14 Job didn't line up his arguments against me, and I won't answer him the way you did.
Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
15 You sit there speechless with nothing left to say.
De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
16 Should I continue to wait since you're no longer talking, just standing there saying nothing?
Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
17 No—now I'll give my answer too. I'll tell you what I know.
Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
18 I have so much to say I can't hold the words back!
For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
19 Inside I'm like fermenting wine all bottled up; like new wineskins ready to explode!
Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
20 I have to speak before I burst; I will open my lips to answer him.
Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
21 I will not take sides, and I'm not going to flatter anyone.
Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
22 I don't know how to flatter, and if I did my Creator would soon destroy me.
for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
