Job 29
1 Job went on speaking.
Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
2 “I wish I was back in the old days when God looked after me!
Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,
3 His light shone above me and lit my way through the darkness.
da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,
4 When I was young and strong, God was my friend and spoke to me in my home.
slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
5 The Almighty was still with me and I was surrounded with my children.
da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,
6 My herds produced much milk, and oil flowed freely from my olive presses.
da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!
7 I went out to the city gate and took my seat in the public square.
Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,
8 The young men saw me and moved out of the way; the elders would stand up for me.
da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;
9 The leaders remained silent and covered their mouths with their hands.
høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;
10 The voices of the officials were hushed; they held their tongues in my presence.
de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.
11 Everyone who listened to me praised me; whoever saw me commended me,
Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.
12 because I gave to the poor who called out to me and the orphans who had no one to help them.
For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
13 Those who were about to die blessed me; I made the widow sing for joy.
Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.
14 Being true and acting right were what I wore for clothing.
Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.
15 I was like eyes for the blind and feet for the lame.
Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
16 I was like a father to the poor, and I defended the rights of strangers.
En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
17 I broke the jaw of the wicked and made them drop their prey from their teeth.
Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.
18 I thought I would die at home, after many years.
Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
19 Like a tree my roots spread out to the water; the dew rests on my branches overnight.
Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.
20 Fresh honors were always being given to me; my strength was renewed like an unfailing bow.
Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.
21 People listened carefully to what I had to say; they kept quiet as they listened to my advice.
Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
22 Once I had spoken they had nothing else to say; what I said was enough.
Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.
23 They waited for me like people waiting for rain; their mouths wide open for the spring rain.
De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
24 When I smiled at them they could hardly believe it; my approval meant all the world to them.
Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
25 I decided the way forward as their leader, living like a king among his soldiers, and when they were sad I comforted them.
Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.
