Job 18
1 Then Bildad the Shuhite spoke up and said,
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 “How long will you go on talking, hunting for the right words to say? Talk sense if you want us to reply!
Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
3 Do you think we're dumb animals? Do we look stupid to you?
Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
4 You tear yourself apart with your anger. Do you think the earth has to be abandoned, or the mountains moved, just because of you?
Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
5 It's certain that the life of the wicked will end like a lamp that is snuffed out—their flame will shine no more.
Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
6 The light in their home goes out, the lamp hanging above is extinguished.
Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
7 Instead of taking strong strides they stumble, and their own plans cause them to fall.
Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
8 Their own feet trip them up and they are caught in a net; as they walk along they fall into a pit.
for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
9 A trap grabs them by the heel; a snare tightens around them.
En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
10 A noose is hidden on the ground for them; a rope is stretched across the path to trip them.
Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
11 Terrors scare the wicked, coming at them from every side, chasing them, biting at their heels.
Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
12 Hunger robs them of strength; disaster waits for them when they fall.
Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
13 Disease devours their skin; deadly disease consumes their limbs.
Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
14 They are torn from the homes they trusted in and taken to the king of terrors.
Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
15 People they don't know will live in their homes; sulfur will be scattered where they used to live.
Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
16 They wither away, roots below and branches above;
Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
17 the memory of them fades from the earth; nobody remembers their names any more.
Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18 They are thrown out of light into darkness, driven from the world.
Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
19 They have no children or descendants among their people, and no survivors where they used to live.
Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
20 People of the west are appalled at what happens to them. People of the east are shocked.
Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
21 This is what happens to the homes of the wicked, to the places of those who reject God.”
Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
