< Job 17 >
1 My spirit is crushed; my life is extinguished; the grave is ready for me.
Mi ånd er knekt, mitt liv er sløkt, no hev eg berre gravi att.
2 Mockers surround me. I see how bitterly they ridicule me.
Eg hæding finn på kvar ein kant, ved deira tråss lyt auga dvelja.
3 God, you need to put down a pledge for me with yourself, for who else will be my guarantor?
Å, set eit pant for meg hjå deg! Kven elles skal meg handslag gjeva?
4 You have closed their minds to understanding, so do not let them win!
Du stengde deira sjæl for skyn; difor vil du ikkje lyfta deim.
5 They betray friends to gain benefit for themselves and their children suffer for it.
Den som gjev vener burt til plundring, hans søner sloknar augo på.
6 He has made me a proverb of ridicule among the people; they spit in my face.
Eg er for folk til ordtak sett, som ein dei sputtar beint i syni.
7 My eyes are worn out from crying and my body is a shadow of its former self.
Mitt auga sjukt av sorger er, og mine lemer er ein skugge.
8 People who think they are good are shocked to see me. Those who are innocent are troubled by the godless.
Dei rettvise støkk yver slikt, og skuldfri harmast på ugudleg.
9 Those who are right keep going, and those whose hands are clean grow stronger and stronger.
Men rettvis mann sin veg gjeng fram, og magti veks hjå reinhendt mann.
10 Why don't you come back and repeat again what you've been saying?—yet I still won't find a wise man among you!
Men de - kom berre alle att! Eg ingen vismann finn hjå dykk.
11 My life is over. My plans are gone. My heart is broken.
Og mine dagar dei kvarv burt; og mine planar slitna sund, dei som mitt hjarta emna på.
12 They turn night into day, and say that daylight is close to darkness.
Men dei gjer natti um til dag, som ljos var næmare enn myrkrer.
13 What am I looking for? To make my home in Sheol, to make my bed in darkness? (Sheol )
Eit hus i helheim er mi von, i myrkret reider eg mi seng. (Sheol )
14 Should I call the grave my father, and the maggot my mother or my sister?
Til gravi ropar eg: «Min far!» til makken: «Mor mi! Syster mi!»
15 So then where is my hope? Can anyone see any hope for me?
Kvar vert det då av voni mi? Mi von, kven augnar henne då?
16 Will hope go down with me to the gates of Sheol? Will we go down together into the dust?” (Sheol )
Til helheims bommar fer ho ned, når eg til kvile gjeng i moldi.» (Sheol )