Jeremiah 50
1 This is the Lord's message that he told Jeremiah the prophet to give about Babylon and the country of Babylonia.
Dette er det ord Herren talte om Babel, om kaldeernes land, ved profeten Jeremias.
2 Tell everyone the news! Hold up a sign and shout it out, don't hold back! Tell them, Babylon has fallen! Her god Bel is humiliated; the power of her god Marduk is broken; all Babylon's idols are humiliated and their power is broken.
Forkynn det iblandt folkene og kunngjør det og løft op banner, kunngjør det, dølg det ikke, si: Babel er inntatt, Bel er blitt til skamme, Merodak er blitt forferdet, dets gudebilleder er blitt til skamme, dets vederstyggelige avguder er forferdet!
3 A northern nation will come and attack her and turn the country into a wasteland. No one will live there—both people and animals will desert it.
For et folk drar op imot det fra nord, det gjør dets land til en ørken, og det er ingen som bor i det; både mennesker og dyr er flyktet bort.
4 That's the time when the people of Israel and Judah will join together, weeping as they go to worship the Lord their God, declares the Lord.
I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen; de skal gå og gråte, og Herren sin Gud skal de søke.
5 They will ask the way to Zion, and start going in that direction. They will arrive and commit themselves to the Lord in an everlasting agreement that won't ever be forgotten.
Efter Sion skal de spørre, hit er deres åsyn vendt: Kom og gi eder til Herren ved en evig pakt, som ikke glemmes!
6 My people are sheep that are lost, led astray by their shepherds, making them wander aimlessly in the mountains. They go from place to place in the mountains and hills, forgetting where they used to rest.
Fortapte får var mitt folk, deres hyrder hadde ført dem vill, til fjellene hadde de drevet dem bort; fra fjell til haug gikk de, de glemte sitt hvilested.
7 All those who came across them attacked them. Their enemies declared, “We're not to blame! They're the ones who sinned against the Lord, their true resting place; the Lord who was the hope of their forefathers.”
Alle som traff dem, åt dem, og deres fiender sa: Vi skal ikke bøte for det - fordi de hadde syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, og mot sine fedres håp, Herren.
8 Run away from the city of Babylon; get away from the country of Babylonia! Lead the way like the male goats that lead the flock.
Fly ut av Babel og dra bort fra kaldeernes land, og gå som bukker foran hjorden!
9 Look! I'm assembling a coalition of strong northern nations who will come and attack Babylon. They will line up in battle against her; she will be conquered from the north. Their arrows will be like the best warriors—they don't miss!
For se, jeg vekker og fører op imot Babel en skare av store folkeslag fra landet i nord, og de skal stille sig op imot det; av dem skal det bli inntatt; deres piler er som en prøvet kjempes, ingen vender tilbake med uforrettet sak.
10 Babylonia will be plundered—everyone who plunders her will have plenty of loot, declares the Lord.
Og Kaldea skal bli til rov; alle som røver det, skal mettes, sier Herren.
11 Though for now you Babylonians celebrate and sing triumphantly as you plunder my special people, though for now you jump around like a frisky young cow treading out the grain, and neigh like stallions,
Ja, gled eder bare, ja, juble bare, I som plyndrer min arv! Ja, hopp bare som en treskende kvige og vrinsk som de sterke hester!
12 you are going to bring shame on your mother, you are going to disgrace the one who gave birth to you. Watch as she becomes the least important of all the nations, a wilderness, a dry desert land.
Eders mor blir storlig til skamme, hun som fødte eder, blues; se, hun blir det siste blandt folkene, en ørken, et tørt land og en øde mark.
13 Because of Lord's angry punishment, she will be deserted, completely desolate. Everyone who passes by will be horrified at what has happened to Babylon, and sneer at all her wounds.
For Herrens vredes skyld skal det aldri bo folk der igjen, det hele skal bli til en ørken; hver den som går forbi Babel, skal forferdes og spotte over alle dets plager.
14 All you archers, line up ready for battle around Babylon. Shoot at her! Don't save your arrows, because she has sinned against the Lord.
Still eder op mot Babel rundt omkring, alle I som spenner bue! Skyt på det, spar ikke på pilene! For mot Herren har det syndet.
15 Shout war-cries against her from every side! She holds up her hands in surrender. Her towers have collapsed; her walls are demolished. This is the Lord paying her back, so you too can pay her back—do the same to her as she did to others.
Opløft hærskrik mot det rundt omkring! Det har overgitt sig, dets grunnvoller er falt, dets murer er brutt ned; for det er Herrens hevn. Hevn eder på det! Gjør mot det således som det har gjort!
16 Stop the sower from sowing in the country of Babylon, and stop the harvester swinging the sickle to reap the grain. Under the threat of the enemies' swords, everyone runs home to their own people, they go back to where they came from.
Utrydd av Babel både såmann og den som fører sigden i høstens tid! For det herjende sverd skal de vende sig hver til sitt folk og fly hver til sitt land.
17 The Israelites are a flock that's been chased and scattered by lions. The first on the attack was the king of Assyria; then lastly Nebuchadnezzar king of Babylon crushed their bones.
Et bortdrevet lam er Israel, løver har jaget det bort; først åt Assurs konge det, og nu sist har Babels konge Nebukadnesar knust dets ben.
18 So this is what the Lord Almighty, the God of Israel, says: I'm going to punish the king of Babylon and his country just like I punished the king of Assyria.
Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Se, jeg hjemsøker Babels konge og hans land, likesom jeg har hjemsøkt Assurs konge.
19 I will lead the Israelites back to their pasturelands, to feed on Carmel and Bashan, to satisfy their appetites on the hills of Ephraim and Gilead.
Og jeg vil føre Israel tilbake til dets beitemarker, og det skal beite på Karmel og i Basan, og på Efra'ims fjell og i Gilead skal det ete sig mett.
20 This will be when the guilt and the sins of Israel and Judah will be looked for, but none will be found, because I will forgive those people who remain that I'm looking after, declares the Lord.
I de dager og på den tid, sier Herren, skal de søke efter Israels misgjerning, men den skal ikke være til, og efter Judas synder, men de skal ikke finnes; for jeg vil tilgi dem som jeg lar bli igjen.
21 Go and attack the land of Merathaim, and the people living in Pekod. Kill them with swords, set them apart for destruction, along with everything they leave behind. Make sure you do everything I have ordered you to do, declares the Lord.
Dra op mot Merata'ims land og mot Pekods innbyggere! Forfølg dem, ødelegg dem og slå dem med bann, sier Herren, og gjør i alle deler som jeg har befalt dig!
22 The noise of battle is heard in the country, the noise of terrible destruction.
Det er larm av krig i landet og stor ødeleggelse.
23 See how the hammer of the whole earth is lying broken in pieces in the ground! The nations look with horror on what Babylon has become!
Hvor den er blitt knekket og knust den hammer som slo hele jorden! Hvor Babel er blitt til en forferdelse blandt folkene!
24 Babylon, I set a trap for you, and you were caught before you realized it. You were hunted down and captured because you fought against the Lord.
Jeg stilte snare for dig, og du blev fanget, Babel, uten at du visste av det; du blev funnet og grepet; for mot Herren hadde du gitt dig i strid.
25 In his anger the Lord opened his armory to bring out his weapons, for this is what the Lord God Almighty is doing in the country of Babylonia.
Herren har åpnet sitt rustkammer og tatt frem sin vredes våben; for Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, har et arbeid fore i kaldeernes land.
26 Come and attack her from every side! Open her granaries; collect the loot you take from her like piles of grain. Set her apart for destruction; don't leave any survivors.
Kom imot det fra alle kanter! Åpne dets forrådshus, dyng op som korndynger det som finnes der, og slå det med bann! La det ikke ha noget igjen!
27 Kill all her young bulls with the sword; let them be slaughtered. What a disaster for them, because their time has come when they're punished.
Drep alle dets okser, la dem stige ned for å slaktes! Ve over dem! For deres dag er kommet, deres hjemsøkelses tid.
28 (Listen to the refugees and survivors who have returned from Babylonia, announcing in Zion, “The Lord our God is paying them back for what happened to his Temple.”)
Hør! De er flyktet og undkommet fra Babels land for å kunngjøre i Sion Herrens, vår Guds hevn, hevnen for hans tempel!
29 Call up the archers to attack Babylon, yes, all of them! Completely surround her—don't let anyone escape. Pay her back for what she's done, because in her pride she defied the Lord, Israel's Holy One.
Kall skytterne sammen mot Babel, alle dem som spenner bue! Slå leir mot det rundt omkring, la ingen slippe unda! Betal det efter dets gjerninger, gjør mot det i alle deler som det har gjort! For mot Herren har det ophøiet sig, mot Israels Hellige.
30 As a result her young men will be killed in the streets; all her soldiers will die that day, declares the Lord.
Derfor skal dets unge menn falle på dets gater, og alle dets krigsmenn skal tilintetgjøres på den dag, sier Herren.
31 Watch out, because I'm against you, you arrogant people! declares the Lord God Almighty. Your time has come when I will punish you.
Se, jeg kommer over dig, Sadon, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud; for din dag er kommet, den tid da jeg hjemsøker dig.
32 You arrogant people will trip and fall. Nobody will be there to pick you up. I'm going to set fire to your towns and burn up everything around you.
Og Sadon skal snuble og falle uten å ha nogen som reiser det op, og jeg vil sette ild på dets byer, og den skal fortære alt rundt omkring det.
33 This is what the Lord Almighty says: The people of Israel and Judah are being mistreated. All who captured them are holding onto them, refusing to let them go.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Undertrykt er både Israels barn og Judas barn, og alle de som har ført dem i fangenskap, holder dem fast; de nekter å la dem fare.
34 But the one who rescues them is powerful; the Lord Almighty is his name. He will defend them and their cause, so he may bring peace on earth, but trouble to the people of Babylon.
Deres gjenløser er sterk, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn; han skal visselig føre deres sak og la jorden få ro, men volde Babels innbyggere uro.
35 A sword is raised to attack the Babylonians, declares the Lord, ready to attack those who live in Babylon, and her officials and wise men.
Sverd over kaldeerne, sier Herren, over Babels innbyggere, over dets høvdinger og over dets vismenn!
36 A sword is raised to attack her false prophets, and they will become fools. A sword is raised to attack her soldiers, and they will be terrified.
Sverd over snakkerne! De skal stå der som dårer. Sverd over dets kjemper! De skal bli forferdet.
37 A sword is raised to attack her horses and chariots, along with all the foreign soldiers with her, and they will become like frightened women. A sword is raised to attack her stores of treasure, and they will be plundered.
Sverd over dets hester og over dets vogner og over alle de fremmede krigsfolk blandt dem! De skal bli til kvinner. Sverd over dets skatter! De skal bli røvet.
38 A drought has hit her rivers, and they will dry up. For it's a country full of pagan images. These horrible idols drive their worshipers mad.
Tørke over dets vann! De skal tørkes ut. For det er et land med avgudsbilleder, og med sine gruelige avguder ter de sig som rasende.
39 Consequently desert animals and hyenas will live there, and it will be a home for owls. It will be uninhabited forever—it won't be lived in from one generation to the next.
Derfor skal ørkenens dyr bo der sammen med ville hunder, og strutser skal bo i det; og det skal aldri mere reise sig igjen, og slekt efter slekt skal ingen bo der.
40 In the same way that God destroyed Sodom and Gomorrah and their neighboring towns, declares the Lord, no one will live there, no one will stay there.
Som da Gud la Sodoma og Gomorra og dets nabobyer i grus, sier Herren, skal ingen mann bo der, og intet menneskebarn opholde sig der.
41 Look! An army is advancing from the north. A great nation and many kings are coming against you from the distant lands.
Se, et folk kommer fra nord, et stort folk, og mange konger skal stå frem fra jordens ytterste ende.
42 They're carrying bows and javelins. They are cruel and merciless. When they shout it's like the sea roaring. They ride on horses and attack in formation against you, people of Babylon.
Bue og spyd holder de i hånden, de er grusomme og skåner ingen; deres røst bruser som havet, og på hester kommer de ridende, rustet som en krigsmann, mot dig, Babels datter!
43 The king of Babylon has heard the news and he's terrified. He's overcome with fear, in pain like a woman in labor.
Babels konge har hørt ryktet om dem, og hans hender er blitt kraftløse; angst har grepet ham, smerter som den fødende kvinnes.
44 Watch out! I'm going to come like a lion from the tangled undergrowth beside the Jordan to attack the animals grazing the green pasture. In fact I'm going to chase the Babylonians from their land very quickly. Who will I choose to conquer them? Who is like me? Who can challenge me? Which leader could oppose me?
Se, han stiger op som en løve fra Jordans prakt til de alltid grønne enger; for i et øieblikk vil jeg jage dem bort derfra, og den som er utvalgt, ham vil jeg sette over det; for hvem er som jeg, og hvem vil stevne mig, og hvem er den hyrde som kan bli stående for mitt åsyn?
45 So listen to what the Lord has planned to do to Babylon and the country of Babylonia: Their children will be dragged away like lambs from the flock, and because of them their pasture will become a wasteland.
Hør derfor det råd som Herren har lagt mot Babel, og de tanker som han har tenkt mot kaldeernes land: Visselig, de skal bli slept bort de små lam; visselig, deres beitemark skal forferdes over dem.
46 The sound of Babylon's capture will make the earth shake; their cries will be heard throughout the nations.
Ved det rop: Babel er inntatt, bever jorden, og det høres skrik blandt folkene.
