Jeremiah 5
1 Go everywhere through the streets of Jerusalem. Look and pay attention! Search all through her city squares to see if you can find even just one person who does what's right, anyone who is faithful, and I'll forgive the city.
Gå omkring i gatene i Jerusalem og se efter og gi akt, søk på torvene om I finner nogen, om det er nogen som gjør rett, som streber efter redelighet! Så vil jeg tilgi byen.
2 They may make promises in my name, but they're not sincere.
Og om de enn sier: Så sant Herren lever, så sverger de allikevel falsk.
3 Lord, aren't you always looking for faithfulness? You beat them, but they didn't care. You just about destroyed them, but they refused to accept your discipline. They were stubborn, hard as rock, and they wouldn't repent.
Herre! Ser ikke dine øine efter redelighet? Du slo dem, men de kjente ingen smerte; du gjorde ende på dem, de vilde ikke ta imot tukt, de gjorde sitt ansikt hårdere enn sten, de vilde ikke vende om.
4 Then I said to myself, “These people are only the poor—they're just fools who don't know any better. They certainly don't know what the Lord wants, God's right way of living.
Da sa jeg: Det er bare småfolk; de er uforstandige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds rett;
5 Let me go to and talk to the ones in charge. They would surely know what the Lord wants, God's right way of living.” But they had all broken off the yoke as well, and ripped off the chains.
jeg vil nu gå til storfolk og tale med dem; for de kjenner Herrens vei, sin Guds rett. Men nettop de har alle sammen brutt åket og sprengt båndene.
6 As a result a lion from the forest will attack them; a wolf from the desert will rip them apart. A leopard will lie in wait for them near their towns, ready to tear to pieces anyone who goes outside. For they keep on rebelling, and turn away from me so often.
Derfor skal løven fra skogen slå dem, ulven fra villmarkene ødelegge dem; leoparden lurer utenfor deres byer, hver den som går ut av dem, skal bli revet i stykker; for mange er deres overtredelser, tallrike deres frafall.
7 Why should I forgive you? Your children have abandoned me and believe in gods that are not gods. I gave them everything they need, yet they went and committed adultery, gathering together at prostitutes' houses.
Hvorfor skulde jeg tilgi dig? Dine barn har forlatt mig og svoret ved guder som ikke er guder; og jeg mettet dem, men de drev hor og flokket sig i skjøgens hus.
8 They're like virile stallions wanting sex, each of them neighing with lust after his neighbor's wife.
Som velnærte hester er de tidlig på ferde; de vrinsker, hver efter sin næstes hustru.
9 Shouldn't I punish them for all this? declares the Lord. Shouldn't I retaliate for what this nation has done?
Skulde jeg ikke straffe slikt, sier Herren, eller skulde min sjel ikke hevne sig på et folk som dette?
10 Go through her vineyards and damage them, but don't destroy them completely. Rip off her branches, because they don't belong to the Lord.
Stig op på dets murer og ødelegg, men gjør ikke helt ende på det! Ta bort dets kvister, de hører ikke Herren til!
11 The people of Israel and Judah have completely betrayed me, declares the Lord.
For Israels hus og Judas hus har båret sig troløst at imot mig, sier Herren.
12 They have lied about the Lord, saying, “He won't do anything. Nothing bad will happen to us. We won't have war or famine.
De har fornektet Herren og sagt: Han er ikke til, og det skal ikke komme nogen ulykke over oss, og sverd og hunger skal vi ikke se,
13 The prophets are just like the wind. The Lord doesn't speak through them. What they predict can happen to them!”
og profetene skal bli til vind; for det er ingen som taler i dem. Således skal det gå dem selv.
14 So this is the reply from the Lord God Almighty: Because of what you've said, I will make my words like a fire in your mouth and you people like the wood it burns up.
Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, så: Fordi I taler slike ord, se, så gjør jeg mine ord i din munn til en ild og dette folk til ved, og ilden skal fortære dem.
15 Look! I am bringing a nation from far away to attack you, people of Israel, declares the Lord. It's a powerful nation that has existed for a long time; it's a nation whose language you don't know, and when they speak you can't understand them.
Se, jeg lar et folk fra det fjerne komme over eder, Israels hus, sier Herren; et kraftig folk er det, et folk fra eldgammel tid, et folk hvis tungemål du ikke kjenner, og hvis tale du ikke skjønner.
16 Their arrows bring death; they are all strong warriors.
Deres kogger er som en åpen grav, de er alle sammen kjemper.
17 They will consume your harvest and your food; they will destroy your sons and your daughters; they will eat your flocks and your herds; they will feed on your vines and your fig trees. They will attack and will destroy the fortified towns that you have so much confidence in.
Og de skal fortære din høst og ditt brød, de skal fortære dine sønner og dine døtre, de skal fortære ditt småfe og storfe, de skal fortære ditt vintre og fikentre; dine faste byer som du setter din lit til, skal de bryte ned med sverd.
18 But even at that time I won't completely destroy you, declares the Lord.
Men selv i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre helt ende på eder.
19 When people ask you Jeremiah, “Why did the Lord our God do all these things to us?” you are to tell them, “In the same way you have abandoned me and served foreign gods here in your country, so you will serve foreigners in a country that isn't your own.”
Og når I da sier: Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss? - da skal du si til dem: Likesom I forlot mig og tjente fremmede guder i eders land, således skal I også tjene fremmede herrer i et land som ikke er eders.
20 Announce this to the people of Jacob and Judah:
Forkynn dette i Jakobs hus og kunngjør det i Juda og si:
21 Listen to this, you foolish, stupid people, who have eyes but don't see, who have ears but don't hear.
Hør dette, du uvettige og uforstandige folk, som har øine, men ikke ser, som har ører, men ikke hører!
22 Aren't you afraid of what I can do? declares the Lord. Don't you think you should tremble in my presence? I am the one who set up the shore as the sea's boundary, an everlasting limit that it can't cross. The waves crash against it, but they can't defeat it. They roar, but they can't cross the barrier.
Vil I ikke frykte mig, sier Herren, vil I ikke beve for mitt åsyn? Jeg som har satt sanden til grense for havet, til en evig demning som det ikke kan komme over, så om bølgene raser, makter de intet, og om de bruser, kan de ikke komme over den.
23 But you people have a stubborn and rebellious attitude. You have left me and gone your own way.
Men dette folk har et trossig og gjenstridig hjerte; de har veket fra ham og er gått bort.
24 You didn't think to say, “We should appreciate the Lord our God, who sends the autumn and spring rains at the right time, who makes sure we can have a harvest every year.”
Og de har ikke sagt i sitt hjerte: La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn i rett tid, både høstregn og vårregn, han som holder ved lag for oss den ordning han har fastsatt for høstens uker!
25 Your wrong actions have taken these benefits from you; your sins have deprived you of my blessings.
Eders misgjerninger har gjort at alt dette er kommet i ulag for eder, og eders synder har holdt det gode borte fra eder.
26 For there are wicked men among my people. They're like bird-trappers, secretly watching and waiting to catch people in their snare.
For det finnes ugudelige blandt mitt folk; de legger sig på lur, likesom fuglefangere dukker sig ned; de setter ut snarer og fanger mennesker.
27 Their homes are full of their ill-gotten gains, like cages full of birds. That's why they've become powerful and rich.
Som et bur er fullt av fugler, således er deres hus fulle av svik; derfor er de blitt store og rike.
28 They've grown fat and smooth, and have become experts in evil. They deny justice to orphans, and they don't defend the rights of those in need.
De er blitt fete, de glinser, de strømmer over av ondt, de dømmer ikke rett i nogen sak, ikke i den farløses sak, så de fremmer den, og fattigfolk hjelper de ikke til deres rett.
29 Shouldn't I punish them for all this? declares the Lord. Shouldn't I retaliate for what this nation has done?
Skulde jeg ikke straffe slikt, sier Herren, skulde min sjel ikke hevne sig på et folk som dette?
30 Something horrible, something terrible has happened here in this country.
Forferdelige og gruelige ting skjer i landet;
31 The prophets give false prophecies; the priests rule as they please. My people love it like this, but what will you do when it all falls apart?
profetene profeterer løgn, og prestene styrer efter deres råd, og mitt folk vil gjerne ha det således. Men hvad vil I gjøre når enden på dette kommer?
