Jeremiah 42
1 Then all the army commanders, together with Johanan son of Kareah, Jezaniah son of Hoshaiah, and everyone from the least to the most important came to
Da kom alle hærførerne, både Johanan, Kareahs sønn, og Jesanja, Hosajas sønn, og alt folket, både små og store,
2 Jeremiah the prophet and said, “Please listen to our request.
og de sa til profeten Jeremias: La oss bære frem vår ydmyke bønn for dig og bed for oss til Herren din Gud for hele denne rest av folket - for bare nogen få er vi igjen av de mange, således som du selv ser oss her -
3 Pray to the Lord your God for all of us. As you can see there's only a few of us left compared to how many there were before. In your prayer please ask the Lord your God to tell where to go and what to do.”
at Herren din Gud vil la oss få vite hvilken vei vi skal gå, og hvad vi skal gjøre.
4 “I'll do as you ask,” Jeremiah replied. “I will definitely pray to the Lord your God as you've requested, and I'll tell you everything he says. I won't keep anything back from you.”
Profeten Jeremias sa til dem: Jeg skal gjøre det; jeg vil bede til Herren eders Gud efter eders ord, og hvert et ord Herren svarer eder, skal jeg forkynne eder; jeg skal ikke holde et eneste ord skjult for eder.
5 Then they said to Jeremiah, “May the Lord be a true and faithful witness against us if we don't do everything that the Lord your God tells you we should.
Da sa de til Jeremias: Herren være et sant og trofast vidne imot oss, dersom vi ikke gjør efter hvert ord som Herren din Gud sender dig til oss med!
6 Good or bad, we will obey what the Lord our God says, the one we're asking you to speak to. That way everything will go well with us, because we will be obeying what the Lord our God says.”
Enten det er godt eller ondt, vil vi lyde Herrens, vår Guds røst, som vi sender dig til, forat det må gå oss vel, når vi lyder Herrens, vår Guds røst.
7 Ten days later a message from the Lord came to Jeremiah.
Ti dager efter kom Herrens ord til Jeremias.
8 He summoned Johanan, all the army commanders, and everyone from the least to the most important.
Og han kalte til sig Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne som var med ham, og alt folket, både små og store,
9 Jeremiah told them, This what the Lord, the God of Israel, says to those of who you sent to me to present your request:
og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, som I sendte mig til for å bære frem eders ydmyke bønn for hans åsyn:
10 If you will stay right here in this country, then I will build you up and I won't tear you down; I will plant you and I won't uproot you; because I'm very sad about the disaster I have brought down on you.
Dersom I blir i dette land, så vil jeg bygge eder op og ikke bryte eder ned, plante eder og ikke rykke eder op; for jeg angrer det onde jeg har gjort eder.
11 I know you fear the king of Babylon, but you don't need to be afraid of him, declares the Lord. I am with you to save you and rescue you from him.
Frykt ikke for Babels konge, som I nu frykter for, frykt ikke for ham, sier Herren; for jeg er med eder og vil frelse eder og fri eder av hans hånd.
12 I will be merciful to you, so that he will be merciful to you and will let you stay in your own country.
Og jeg vil la eder finne barmhjertighet, og han skal forbarme sig over eder og la eder vende tilbake til eders land.
13 But if you say, “We won't stay here in this country,” and by doing so disobey what the Lord your God says;
Men dersom I sier: Vi vil ikke bli i dette land, og I ikke lyder Herrens, eders Guds røst,
14 or if you say instead, “No, we're going to Egypt to live there, where we won't experience war or hear trumpets sounding or go hungry;”
men sier: Nei, vi vil gå til Egyptens land, så vi kan slippe å se krig og høre basunens lyd og hungre efter brød, og der vil vi bli,
15 then listen to what the Lord says, you survivors from Judah! This is what the Lord Almighty, the God of Israel, says: If you're absolutely determined to go to Egypt and live there,
så hør nu derfor Herrens ord, I som er blitt igjen av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom I setter eder fore å dra til Egypten, og I drar dit for å bo der,
16 then the war you're so frightened of will catch up with you there, and the famine you're so terrified of will chase after you into Egypt, and you will die there.
da skal sverdet I frykter for, nå eder der i Egyptens land, og hungeren som I er redde for, skal følge eder i hælene der i Egypten, og der skal I dø.
17 Everyone who decides to go to Egypt and live there will die by war and famine and disease. Not a single one will survive or escape the disaster I will bring down on them.
Og alle de menn som har satt sig fore å dra til Egypten for å bo der, de skal dø ved sverd, hunger og pest, og ingen av dem skal bli igjen og slippe fra den ulykke som jeg lar komme over dem.
18 This is what the Lord Almighty, the God of Israel, says: In the same way that my furious anger was poured out on the people living in Jerusalem, so will my anger be poured out on you if you go to Egypt. People will be horrified at what happens to you, and you will become a curse word, an insult, an expression of condemnation. You won't ever see your homeland again.
For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme blev utøst over Jerusalems innbyggere, således skal min harme bli utøst over eder når I kommer til Egypten, og I skal bli til en ed og til en forferdelse og en forbannelse og til spott, og I skal ikke mere se dette sted.
19 “The Lord has told you, survivors from Judah, ‘Don't go to Egypt,’” Jeremiah concluded. “Be absolutely clear about this warning I'm giving you today!
Herren har talt til eder, I som er blitt igjen av Juda: Dra ikke til Egypten! I skal vite at jeg har advart eder idag.
20 You've made a big mistake that will cost you your lives by sending me to the Lord your God, asking, ‘Pray to the Lord our God for us, and let us know everything the Lord our God says and we'll do it.’
For I farer vill og forspiller eders liv; I har jo selv sendt mig til Herren eders Gud og sagt: Bed for oss til Herren vår Gud og forkynn oss alt det Herren vår Gud sier, og vi vil gjøre det.
21 I have told you today what he said, but you have not obeyed everything the Lord your God sent me to tell you.
Og jeg har forkynt eder det idag; men I har ikke hørt på Herrens, eders Guds røst, og på alt det som han sendte mig til eder med.
22 So you should know that without question you're going to die by war and famine and disease in Egypt where you want to go and live.”
Så skal I nu vite at I skal dø ved sverd, hunger og pest på det sted som I stunder efter å komme til for å bo der.
