< Isaiah 53 >
1 Has anyone believed our news? Who has the Lord shown his power to?
Kven trudde det bodet me høyrde? Og kven synte Herrens arm seg for?
2 Like a young shoot he grew up before him, like a root growing up from dry ground. He had no beauty or glory to make us look at him; nothing about his appearance attracted us to him.
Han rann som ein renning for augo hans, som ein teinung or turre jordi. Uskapleg var han og lite sjåleg. Me såg han, men ei såg han hugnadleg ut.
3 People despised him and rejected him. He was a man who really suffered and who experienced the deepest pain. We treated him like someone you turn away from in disgust—we despised him and had no respect for him.
Vanvyrd var han, so folk heldt seg undan, ein mann i pinslor og velkjend med sjukdom, som ein som ingen vil sjå på, vanvyrd, og me honom rekna for inkje.
4 However, he was the one who carried our weaknesses, he was loaded down with our pain—but we assumed he was being hit, beaten, and humiliated by God.
Men våre sjukdomar var det han bar, og våre pinslor som han tok på seg, medan me trudde Gud hadde råka og slege og plåga honom.
5 But he was wounded because of our rebellious acts, he was crushed because of our guilt. He experienced the discipline that brings us peace, and his wounds heal us.
Ja, han vart såra for våre brot og sundbroten for våre synder. Refsing til fred for oss låg på honom, og ved hans sår fann me lækjedom.
6 All of us have wandered off, just like sheep. Each of us has gone our own way, and the Lord allowed all our guilt to fall on him.
Alle for me vilt som sauer, vende oss kvar sin veg; men Herren let råka honom det som me hadde skuld i alle.
7 He was persecuted and mistreated, but he didn't say anything. He was led like a lamb to be killed, and in the same way that a sheep about to be sheared is silent, he didn't say a word.
Skamfaren vart han, men leid so viljug og let ikkje upp sin munn, som lambet dei fører til slagting, og sauen som tegjer når han vert klypt - han let ikkje upp sin munn.
8 Through force and a death sentence he was killed—who cared what happened to him? He was executed, removed from the land of the living; he was killed because of my people's wickedness.
Med vald og dom vart han teken burt, men kven i hans samtid tenkte då: «Burtriven vart han or livandelandet, for mitt folks brot fekk han ulivssår?»
9 They buried him as if he was someone evil, giving him a grave among the rich, even though he hadn't done anything wrong, and he hadn't told any lies.
Millom gudlause gav dei han grav, men hjå rikmann var han i dauden; for ingen urett hadde han gjort, og det fanst ikkje svik i hans munn.
10 However, it was the Lord's will for him to be crushed and to suffer, for when he gives his life as a guilt offering he will see his descendants, he will have a long life, and what the Lord wants will be achieved through him.
Men Herren vilde med sott honom krasa. Når hans sjæl eit skuldoffer bar, skulde han avkjøme sjå og langt liv, og Herrens vilje ved honom lukkast.
11 After his suffering, he will see the results and be satisfied. Through his knowledge my servant who does what is right will set many right, and he will bear their sins.
For si sjæle-møda skal han sjå det og mettast, ved sin kunnskap gjev han rettferd, min rettvise tenar, til mange, med di han ber deira skuld.
12 That's why I'm going to grant him a place among the great, and give him the prize of the victorious, because he poured out his life in death and was counted as one of the rebels. He took on himself the sins of many and asked forgiveness for the rebels.
Difor gjev eg honom mange til lut, og sterke fær han til herfang, for han tømde si sjæl til dauden og vart millom brotsmenner rekna, medan han bar syndi åt mange, og han for brotsmenner bad.