< Hebrews 6 >
1 So let's not get stuck on the basic teachings about Christ, but let's progress to a more mature understanding. We don't need to go over again the ideas of repenting from what we used to do, about trusting in God—
La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
2 or teachings about baptism, the laying on of hands, the resurrection of the dead, and eternal judgment. (aiōnios )
med lære om dåp og håndspåleggelse, om dødes opstandelse og evig dom (aiōnios )
3 So let's get on with it, as God gives us the opportunity!
Og dette vil vi gjøre, om Gud gir lov til det.
4 It's impossible for those who once understood and experienced God's heavenly gift—who shared in receiving the Holy Spirit,
For det er umulig at de som engang er blitt oplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd
5 who had known God's good word and the power of the coming age— (aiōn )
og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, (aiōn )
6 and then completely abandon God, for them to be brought back to repentance once more. They themselves have crucified the Son of God all over again and publicly humiliated him.
og så faller fra, atter kan fornyes til omvendelse, da de på ny korsfester Guds Sønn for sig og gjør ham til spott.
7 Land that has been watered by rain, and produces crops for those who farm it, has God's blessing.
For den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og som bærer gagnlig grøde for dem den dyrkes for, den får velsignelse fra Gud;
8 But land that only produces weeds and thorns is worthless, and is about to be condemned. In the end all that can be done is to burn it.
men bærer den torner og tistler, da er den uduelig og forbannelse nær, og enden med den er å brennes.
9 But dear friends, we believe better of you and your salvation, even if we talk like this!
Men om eder, I elskede, er vi visse på det som bedre er, og som hører til frelse, enda vi taler således.
10 God wouldn't be so unjust as to forget what you've done and the love you've shown for him by the care you've shown for fellow-believers—something you're still doing.
For Gud er ikke urettferdig, så han skulde glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennu tjener de hellige.
11 We want each of you to show the same kind of commitment, confident in God's hope until it's fulfilled.
Men vi ønsker at enhver av eder må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden,
12 Don't be spiritually lazy, but follow the example of those who through trusting in God and patience inherit what God has promised.
forat I ikke skal bli trege, men efterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.
13 When God gave his promise to Abraham he could swear by no one greater so he took an oath on himself,
For da Gud gav Abraham løftet, svor han ved sig selv, eftersom han ingen større hadde å sverge ved, og sa:
14 saying, “I will definitely bless you, and multiply your descendants.”
Sannelig, jeg vil rikelig velsigne dig og storlig mangfoldiggjøre dig;
15 And so, after patiently waiting, Abraham received the promise.
og da han således hadde ventet tålmodig, opnådde han det som var lovt.
16 People swear on things that are greater than they are, and when they have some dispute the oath is taken as the final word on the matter.
For mennesker sverger jo ved den større, og eden er dem en ende på all motsigelse, til stadfestelse.
17 That's why God wanted to demonstrate more clearly to those who would inherit the promise that he would never ever change his mind.
Derfor, da Gud vilde enn mere vise løftets arvinger hvor uryggelig hans vilje var, gikk han imellem med en ed,
18 So by these two actions that can't be changed, and since it's impossible for God to lie, we can have total confidence, having run for safety to take hold of the hope God presented to us.
forat vi ved to uryggelige ting, hvori Gud umulig kunde lyve, skulde ha en sterk trøst, vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som venter oss,
19 This hope is our spiritual anchor—it's both certain and reliable, and it takes us past the curtain to the presence of God.
det vi har som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når innenfor forhenget,
20 That's where Jesus went in on our behalf, because he had become a high priest according to the order of Melchizedek. (aiōn )
hvor Jesus gikk inn som forløper for oss, idet han blev yppersteprest til evig tid efter Melkisedeks vis. (aiōn )