Habakkuk 3
1 This is a prayer sung by the prophet Habakkuk. On Shigonoth.
Ei bøn av profeten Habakuk. Etter Sjigjonot.
2 I have heard what is said about you, Lord. I stand in awe of your work. Lord, revive it in our times; make it known in our times. In your anger, please remember your mercy.
Herre, eg hev høyrt tidendi um deg, eg er forfærd. Herre, ditt verk - kveik det upp att i desse åri! Kunngjer det i desse åri! Midt i harm kom miskunn i hug!
3 God came from Teman; the Holy One from Mount Paran. (Selah) His glory covered the heavens; the earth was full of his praise.
Gud kjem frå Teman, og den Heilage frå Paranfjellet. (Sela) Hans herlegdom tekkjer himmelen, og jordi er full av hans pris.
4 His brightness is like lightning; rays flash from his hand from where his power is hidden.
Det vert ein glans som av soli, geislar gjeng frå hans sida; der løyner seg hans magt.
5 Plague goes before him, disease follows at his feet.
Fyre honom gjeng sott, og sykja fylgjer hans fotfar.
6 Where he stands, the earth shakes. When he looks the nations tremble. The ancient mountains shatter, the age-old hills collapse, but his ways are eternal.
Han stoggar, og jordi ristar, han ser, og folki skjelv; dei gamle fjelli sprekk, og ævordoms-haugarne sig i hop. Han fer på vegar frå fordom.
7 I saw the tents of Cushan suffering, the tent curtains of the land of Midian tremble.
Kusans tjeldbuder ser eg i vande, tjeldi i Midjanslandet skjelv.
8 Did you burn with rage against the rivers, Lord? Were you angry with the rivers? Were you furious with the sea when you rode your horses and chariots of salvation?
Logar din harm mot elvar, Herre? Din vreide mot elvarne? Harmast du på havet, sidan du ferast med hestarne dine, med sigervognerne dine?
9 You took out your bow; you filled your quiver with arrows. (Selah) You split the earth open with rivers.
Berr, ja berr er bogen din. Svorne er refsingsris i ordet. (Sela) Til elvar kløyver du jordi.
10 Mountains saw you and shook. Water poured down and swept by. The deep called out, lifting high its waves.
Fjelli ser deg og skjelv, støyteregn sturtar ned, djupet dyn og styn, det lyfter henderne mot høgheim.
11 The sun and moon stood still in the sky as your sparkling arrows flew and your spears flashed bright.
Sol og måne gjeng inn i sitt hus for skinet frå dine farande piler, for glansen av ditt ljonande spjot.
12 Indignant, you marched across the earth, trampling the nations in your anger.
I harm skrid du fram yver jordi, i vreide trøder du folk under fot.
13 You came out to save your people, to save your chosen people. You crushed the head of the house of the wicked, stripping him from thick to neck.
Du dreg ut til frelsa for folket ditt, til frelsa for honom som du salva. Du krasar hovudet på huset åt den gudlause, du gjer grunnen berr alt til halsen. (Sela)
14 With his own arrows you pierced the heads of his warriors, those who came like a whirlwind to scatter me, gloating like those who secretly abuse the poor.
Med hans eigne spjot sting du gjenom hovudet på hovdingarne hans som stormar fram, vil spreida meg, som gleder seg som det galdt i løynd å eta ein arming upp.
15 You trod upon the sea with your horses, churning up the mighty waters.
Du fer yver havet med hestarne dine, det velduge brusande vatnet.
16 I shook inside when I heard this; my lips quivered at the sound; my bones turned to jelly; I trembled where I stood. I wait quietly for the day of trouble that will come upon those who attacked us.
Eg hev høyrt det, og hjarta skalv. Ved ljoden bivrar lipporne mine, beini morknar i meg, og eg skjelv der eg stend. For eg lyt tolug bia på trengsledagen, til han dreg upp som trengjer folket.
17 Even though there are no blossoms on the fig trees and there are no grapes on the vines; even though the olive crop fails and the fields produce no harvest; even though there are no animals in the pen and no cattle in the stalls;
For fiketreet blømer ikkje, og vintreet ber ikkje frukt, olje-avlen mislukkast. Og markene ber ikkje mat; sauerne kverv or kvii, og det finst ikkje fe i fjøset.
18 still I will be happy in the Lord, joyful in the God of my salvation.
Men eg vil frygda meg i Herren, vil gleda meg i Gud som frelser meg.
19 The Lord God is my strength. He makes me able to walk in the highest mountains, as sure-footed as a deer. (To the music director: with my stringed instruments.)
Herren, Herren er min styrke, han gjev meg føter som ei hind og let meg skrida yver mine haugar. Til songmeisteren, med min strengleik.
