Genesis 25
1 Abraham married another wife; her name was Keturah.
Og Abraham tok sig atter en hustru; hun hette Ketura.
2 She had the following sons: Zimran, Jokshan, Medan, Midian, Ishbak, and Shuah.
Med henne fikk han Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah.
3 Jokshan was the father of Sheba and Dedan. The descendants of Dedan were the Asshurites, the Letushites, and the Leummites.
Og Joksan fikk sønnene Sjeba og Dedan; og Dedans barn var assurerne og letuserne og le'ummerne
4 The sons of Midian were Ephah, Epher, Hanoch, Abida, and Eldaah. These were all descendants of Keturah.
Og Midians barn var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'a; alle disse var Keturas barn.
5 Abraham left everything he owned to Isaac.
Og Abraham gav Isak alt det han eide.
6 But while he was still alive, he gave gifts to the sons of his concubines and sent them to live in the east, well away from Isaac.
Men sønnene til de medhustruer som Abraham hadde, gav han gaver og lot dem, mens han enn levde, flytte bort fra Isak, sin sønn, østover, til Østerland.
7 Abraham lived to be 175
Abrahams levetid og den alder han nådde, var hundre og fem og sytti år.
8 when he breathed his last and died at a good old age. He had lived a full life, and now he joined his forefathers in death.
Så opgav Abraham ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han blev samlet til sine fedre.
9 His sons Isaac and Ishmael buried him in the cave of Machpelah near Mamre, in the field that had belonged to Ephron, son of Zohar, the Hittite.
Og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpela-hulen på den mark som hadde tilhørt hetitten Efron, Sohars sønn, østenfor Mamre,
10 This was the field Abraham had bought from the Hittites. Abraham was buried there with his wife Sarah.
den mark Abraham hadde kjøpt av Hets barn; der blev Abraham begravet likesom Sara, hans hustru.
11 After Abraham's death, God blessed his son Isaac, who was living near Beer-lahai-roi.
Og efter Abrahams død velsignet Gud Isak, hans sønn. Og Isak bodde ved brønnen Lakai Ro'i.
12 This is the genealogy of Abraham's son Ishmael. His mother Hagar was Sarah's Egyptian slave.
Dette er Ismaels, Abrahams sønns ættetavle, han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trælkvinne.
13 These were the names of the sons of Ishmael according to their family genealogy: Nebaioth (firstborn), Kedar, Adbeel, Mibsam,
Dette er navnene på Ismaels sønner - de navn som de har i sin ættetavle: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe'el og Mibsam.
14 Mishma, Dumah, Massa,
og Misma og Duma og Massa,
15 Hadad, Tema, Jetur, Naphish, and Kedemah.
Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma.
16 These were the sons of Ishmael, and these became the names of the places where they lived and camped—the twelve family rulers of their tribes.
Dette var Ismaels sønner, og dette var deres navn, i deres byer og leire, tolv ættehøvdinger.
17 Ishmael lived to be 137. Then he breathed his last and died, and joined his forefathers in death.
Ismaels leveår var hundre og syv og tretti år; så opgav han ånden og døde og blev samlet til sine fedre.
18 Ishmael's descendants inhabited the region from Havilah to Shur, near the border of Egypt in the direction of Asshur. They were forever fighting with one other.
Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypten, og bortimot Assyria; han nedsatte sig østenfor alle sine brødre.
19 The following is the genealogy of Abraham's son Isaac. Abraham was the father of Isaac.
Dette er historien om Abrahams sønn Isaks ætt: Abraham fikk sønnen Isak.
20 When Isaac was 40 he married Rebekah, the daughter of Bethuel the Aramean from Paddan-aram and the sister of Laban the Aramean.
Og Isak var firti år gammel da han ektet Rebekka, som var datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban.
21 Isaac prayed to the Lord for help on behalf of his wife because she couldn't have children. The Lord answered his prayer and she became pregnant.
Og Isak bad til Herren for sin hustru, for hun var barnløs; og Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans hustru, blev fruktsommelig.
22 The twin babies inside her struggled with each other. So she asked the Lord, “Why is this happening to me?”
Men fosterne støtte til hverandre i hennes liv; da sa hun: Er det således, hvorfor skal jeg da være til? Og hun gikk for å spørre Herren.
23 “You have two nations inside you,” the Lord replied. “You're going to give birth to two peoples who will compete against each other. One will be stronger than the other; the older one will be the servant of the younger one.”
Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt skjød skal to folkeslag skille sig at; det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.
24 When the time came she gave birth to twins.
Da nu hennes tid var kommet at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.
25 The first baby to be born was red, and covered with hair like a coat. So they named him Esau.
Og den som kom først frem, var rød og over hele kroppen som en lodden kappe; og de kalte ham Esau.
26 Then his twin brother was born, holding on to Esau's heel. So he was named Jacob. Isaac was 60 when they were born.
Derefter kom hans bror frem, og hans hånd holdt i Esaus hæl, og ham kalte de Jakob. Isak var seksti år gammel da de blev født.
27 The boys grew up and Esau became a skilled hunter, at home in the countryside. Jacob was quiet and liked to stay at home in the tents.
Da nu guttene vokste til, blev Esau en dyktig jeger, en mann som holdt til i skog og mark; men Jakob var en stillferdig mann, som holdt sig ved teltene.
28 Isaac loved Esau because he brought him tasty wild game to eat, while Rebekah loved Jacob.
Og Isak holdt mest av Esau, for han var glad i vilt; men Rebekka holdt mest av Jakob.
29 One day Jacob was cooking some stew when Esau got back from the countryside, tired out and starving hungry.
Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent opgitt.
30 “Give me some of that red stew,” Esau told Jacob. “I'm absolutely starving!” (That's how Esau got his other name, “Edom,” meaning “red.”)
Og Esau sa til Jakob: La mig få til livs noget av det røde, det røde du har der, for jeg er rent opgitt! Derfor kalte de ham Edom.
31 “First sell me your rights as the firstborn son,” Jacob replied.
Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett!
32 “Look! I'm dying here! What use are the rights of the firstborn to me?” Esau declared.
Esau svarte: Jeg holder på å dø; hvad skal jeg da med førstefødselsretten?
33 “First you have to swear to me,” Jacob demanded. So Esau swore an oath selling his rights of the firstborn to Jacob.
Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob.
34 Then Jacob gave Esau some bread and lentil stew. He ate and drank, and then he got up and left. By doing this Esau showed how little he cared for his rights as the firstborn son.
Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og stod op og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten.
