Amos 6
1 How disastrous it will be for you who have an easy life in Zion, and you who feel secure living on Mount Samaria—you who are the most famous men in all of Israel to whom people come for help!
Ai dykk som sit trygge på Sion, utan sut på Samarias berg, dei fremste i det gjævaste folk, som fær vitjing av Israels hus!
2 But go to Calneh, and see what took place there. Then go on to the great city of Hamath, and down to the Philistine city of Gath. Were they better kingdoms than yours? Did they have more territory than you?
Drag burt til Kalne og sjå, og endå lenger, til Stor-Hamat fram, og stig ned til Gat i Filistarland! Er dei betre enn desse riki? Er deira land større enn dykkar?
3 You put out of your minds any thought of coming disaster, yet you are bringing closer the time when violence reigns.
De som vond-dagen set på dør og valdsmannen sessar på stol.
4 How disastrous it will be for you people who lie on beds decorated with ivory and lounge on couches, eating lamb from your flocks and fattened calves from the stall.
På filsbeins-sæte dei ligg, og late på pallen dei heng. Av fenaden lambi dei et, og gjødkalv-bingen gjev steik.
5 You make up songs accompanied by the harp, thinking you're great composers like David.
Dei sullar til harpe-slått liksom David dei lagar seg spel.
6 You drink wine by the bowlful, and anoint yourselves with the finest oils, but you do not grieve over the ruin of Joseph's descendants.
Av bollar drikk dei vin, og med dyraste olje seg salvar, dei sturar ikkje for Josefs skade.
7 So you will be at the head of those led away into exile; the feasting and lazing around will be over.
Difor skal desse vera fremst i den landlyste flokken, og letings-sullen vert slutt.
8 The Lord God has sworn an oath on his own life. This is what the Lord God of power declares: I detest Jacob's arrogance and I hate his fortresses; I will hand over this city and all in it to the enemy.
Herren, Herren hev svore ved seg sjølv, segjer Herren, allhers Gud: Jakobs høgferd mislikar eg, eg hatar hans slott, og by og bol gjev eg upp.
9 If there are ten people in a house, they will die.
Og um det so berre var tie mann att i eitt einaste hus, dei skal døy.
10 And when a relative comes to take away the bodies from the house, he will ask someone inside “Is there anyone else with you?” The person will reply, “No...” Then the other will say, “Quiet! Don't even mention the Lord's name.”
Og frenden og brennaren kjem til å bera beini or huset. Spør han so den som er inst inni huset: «Er det nokon att hjå deg?» Han svarar: «Nei, » so segjer han: «Hyss!» For ikkje må nemnast Herrens namn.
11 Watch out! When the Lord gives the command, large houses will be reduced to rubble, and small houses smashed to pieces.
For sjå, Herren byd: det store huset skal skakast i knas, og det vesle til dess at det brest.
12 Can horses gallop over rocks? Can oxen plow the sea? But you have turned justice into poison, and the fruit of doing good into bitterness!
Tru hestarne spring i brattberg ikring, tru uksen på sjøen dreg plogen, sidan de til forgift brigdar retten og vender rettferd til malurt?
13 You joyfully celebrate your conquest of Lodebar, and say “Didn't we in our own strength capture Karnaim?”
I heimløyser hev dei si frygd, dei kved: «Var me ikkje hæve, at me hev vunne oss velde?»
14 Watch out, people of Israel! I am going to send an enemy nation to attack you, says the Lord God of power, and they will oppress you from the Pass of Hamath to the Arabah Valley.
For sjå, eg reiser imot dykk, Israels hus, eit folk, segjer Herren, allhers Gud. Og det skal dykk slå, frå Hamats grensa til øydemarks å.
