Amos 4
1 Listen to this message, you well-fed cows of Bashan who live on Mount Samaria, who oppress the poor and crush the needy, and who order your husbands, “Bring us drinks!”
Det skal høyra på dette ordet, de Basans kyr, som er på Samariafjellet, de som piner dei små og dei arme mun slå, som segjer til dykkar herrar: «Lat oss få so me kann drikka!»
2 The Lord God has sworn by his holiness: Watch out! For the time is coming when they will drag you away with hooks, each one of you will be like a fish on a hook.
Herren, Herren, svor ved sin heilagdom: Sjå, dagar det koma skal yver dykk då med hakar dei hentar dykk fram og resten med krokar dreg upp.
3 You will leave through breaches in the city walls, thrown out in the direction of Mount Hermon.
Gjenom sprunger i muren fer det, ei um senn, og kastar gudarne burt, segjer Herren.
4 Why don't you go to Bethel and sin? Go to Gilgal and add to your sins even more? Offer your sacrifices in the morning, bring your tithes after three days.
Kom til Betel og gjer synd, til Gilgal og synda enn meir; kvar morgon slagtoffer ber fram, kvar tridje dagen tiend,
5 Burn a thank offering of bread made with yeast, and announce what you're giving as freewill offerings so everyone will know. This is what you love to do! declares the Lord God.
Til takkoffer syra brød brenn, lys ut at de fri-offer gjer. For slikt mun de lika, de Israels born, segjer Herren, Herren.
6 It was I who made sure you had nothing to eat in all your cities, and a lack of food wherever you lived, but still you wouldn't return to me, says the Lord.
Det var eg som let dykk i kvar ein by vanta maten i munn, brødløysa gav eg i kvar ein heim. Og De vende’kje um til meg, segjer Herren.
7 It was I who kept the rain from falling when there was still three months before harvest. One city would have rain, while another would not. One field would have rain, another would dry up from lack of rain.
Det var eg som heldt regnet attende tri månader fyre skurden. Eg gav regn til den eine byen, den andre byen fekk ingen ting. Den eine åkren fekk regn, og den åkren som ikkje fekk regn, han turka burt.
8 People wandered from town to town looking for water, yet were still thirsty. But still you did not return to me, declares the Lord.
Og tvo, tri byar gjekk til ein by til ein vatsdrykk å få, og dei fekk ikkje nok. Men de vende’kje um til meg, segjer Herren.
9 I struck your many farms and vineyards with blight and mildew; locusts devoured your fig trees and olive trees. But still you did not return to me, declares the Lord.
Kornet eg slo med sotbrand og rust, og hagarne mange og vinbergi og fike- og oljetrei. Deim åt grashoppen upp. Men de vende’kje um til meg, segjer Herren.
10 I sent a plague on you like I did in Egypt. I killed your young men in battle; I took away your horses; I made you smell the stench of dead bodies in your camps. But still you did not return to me, declares the Lord.
Eg sende sotti på dykk liksom i Egypt. Eg drap dykkar gutar med sverd. Hestarn’ vart herfang. Eg let dykk illtev frå valen i nasarne få. Men de vende’kje um til meg, segjer Herren.
11 Some of you I destroyed as I destroyed Sodom and Gomorrah. You were like a burning stick pulled out of a fire. But still you did not return to me, declares the Lord.
Eg gjorde ein omstøyt ibland dykk, som då Gud støytte ned Sodoma og Gomorra. Og de vart som ein brand berga or eld. Men de vende’kje um til meg, segjer Herren.
12 Therefore, this is what I am going to do to you, Israel. Because I am going to do this, Israel, prepare to meet your God!
Difor gjer eg med deg, Israel, so. Sidan eg gjerne vil gjera so med deg, bu deg til å møta din Gud, Israel.
13 Watch! The One who made the mountains, who created the winds, who reveals his thoughts to humankind, who turns the sunlight into darkness, who walks on the high places of the earth—the Lord God of power is his name!
For sjå: Han som lagar fjelli og skaper vinden, og ein mann sine tankar fortel, og myrker bryt til morgonljos, han som stig på jordheims haugar - Herren, allhers drott, er namnet hans.
