Acts 8
1 Saul approved of his killing. On that very day terrible persecution broke out against the church in Jerusalem, and everyone except for the apostles were scattered throughout Judea and Samaria.
Og Saulus samtykte i mordet på ham. Men på den dag blev det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og de blev alle adspredt over Judeas og Samarias land, undtagen apostlene.
2 (Some faithful followers of God buried Stephen, with great mourning.)
Men nogen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt en stor veklage over ham.
3 But Saul set about destroying the church, going from house to house, dragging both men and women off to prison.
Men Saulus herjet menigheten, og gikk inn i hus efter hus og drog ut både menn og kvinner og lot dem kaste i fengsel.
4 Those who had been scattered spread the word wherever they went.
De som nu var adspredt, drog omkring og forkynte evangeliets ord.
5 Philip went to the town of Samaria, and told them about the Messiah.
Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.
6 When the crowds heard what Philip was saying and saw the miracles he did they all paid attention to what he was telling them.
Og folket gav samdrektig akt på det som blev sagt av Filip, idet de hørte og så de tegn som han gjorde.
7 Many were freed from possession by evil spirits that screamed as they came out, and many who were lame or disabled were healed.
For det var mange som hadde urene ånder, og de fór ut av dem med høie skrik, og mange verkbrudne og vanføre blev helbredet.
8 The people who lived in the city were overjoyed.
Og det blev stor glede der i byen.
9 Now there was a man named Simon who lived in the city. He practiced sorcery. He claimed that he was someone very important, and had astounded the people of Samaria
Men der var en mann ved navn Simon, som før hadde gitt sig av med trolldom i byen og satt folket i Samaria i den største forundring, for han sa sig selv å være stor;
10 so they all paid attention to him. From the lowest to the highest in society they said, “This man is ‘God the Great Power.’”
ham gav de akt på, både små og store, de sa: Han er Guds kraft som kalles den store.
11 They were impressed by him because he had amazed them with his magic for so long.
Men de gav akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i forundring ved sine trolldomskunster.
12 But when they believed in what Philip told them about the good news about the kingdom of God and the name of Jesus Christ, they were baptized, both men and women.
Men da de nu trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de sig døpe, både menn og kvinner.
13 Simon too believed and was baptized. He accompanied Philip, amazed at the miraculous signs and wonders he saw.
Og Simon tok ved troen han også, og da han var blitt døpt, holdt han sig nær til Filip, og da han så de kraftige gjerninger og tegn som blev gjort, blev han ute av sig selv av forundring.
14 When the apostles back in Jerusalem heard that the people of Samaria had accepted the word of God, they sent Peter and John to visit them.
Da nu apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem;
15 When they arrived they prayed for the converts in Samaria to receive the Holy Spirit.
disse kom ned og bad for dem, forat de skulde få den Hellige Ånd;
16 The Holy Spirit hadn't come to any of these converts yet—they had only been baptized in the name of the Lord Jesus.
for Ånden var ennu ikke falt på nogen av dem, de var bare døpt til den Herre Jesu navn.
17 The apostles placed their hands on them, and they received the Holy Spirit.
De la da sine hender på dem, og de fikk den Hellige Ånd.
18 When Simon saw that the Holy Spirit was given when the apostles placed their hands on people, he offered them money.
Men da Simon så at Ånden blev gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa:
19 “Give me this power, too,” he asked them, “so that anyone I place my hands on will receive the Holy Spirit.”
Gi også mig denne makt at den som jeg legger mine hender på, må få den Hellige Ånd!
20 “May your money be destroyed together with you for thinking God's gift is something that can be bought!” Peter replied.
Men Peter sa til ham: Ditt sølv være forbannet, både det og du selv, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!
21 “You're not part of any of this. None of this work belongs to you, because in God's eyes your attitude is totally wrong.
Du har ikke del eller lodd i dette ord; for ditt hjerte er ikke rett for Gud.
22 Repent of your evil ways! Pray to the Lord and ask forgiveness for thinking like this.
Omvend dig derfor fra denne din ondskap, og bed Herren om måskje ditt hjertes tanke måtte forlates dig!
23 I can see that you are full of bitter envy, and chained down by your sin.”
For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og urettferdighets bånd.
24 “Please pray for me, that nothing you've said may happen to me!” Simon replied.
Da svarte Simon: Bed I for mig til Herren, forat ikke noget av det I har sagt, skal komme over mig!
25 After they had given their testimony and shared the word of the Lord, they returned to Jerusalem, sharing the good news in many Samaritan villages along the way.
Efterat de nu hadde vidnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange av samaritanenes byer.
26 An angel of the Lord told Philip, “Get ready and go south to the desert road that leads from Jerusalem to Gaza.”
Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Stå op og gå mot syd, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde.
27 So Philip set out, and met an Ethiopian man, a eunuch who had a high position in the service of the Kandake, Queen of Ethiopia. He was her chief treasurer. He had gone to Jerusalem to worship there, and
Han stod da op og gikk dit; og se, der var en etioper, en hoffmann, en høi embedsmann hos Kandake, etiopernes dronning, en som var satt over hele hennes skatt; han var kommet til Jerusalem for å tilbede,
28 was returning from his trip, sitting in his chariot. He was reading out loud from the book of the prophet Isaiah.
og han var nu på hjemveien, og satt på sin vogn og leste profeten Esaias.
29 The Spirit told Philip, “Go over close to the chariot.”
Og Ånden sa til Filip: Gå bort til denne vogn og hold dig nær ved den!
30 So Philip ran over, and heard the man reading from the prophet Isaiah. “Do you understand what you're reading?” Philip asked him.
Filip løp da til, og hørte at han leste profeten Esaias, og sa: Skjønner du det du leser?
31 “How can I, unless someone explains it?” the man replied. He invited Philip to get in and sit beside him.
Han svarte: Hvorledes skulde jeg vel kunne det uten at nogen veileder mig? Og han bad Filip stige op og sette sig hos ham.
32 The Scripture passage he was reading was this: “He was led like a sheep to be slaughtered. Like a lamb is silent in front of his shearer, he didn't say a word.
Men det stykke av Skriften som han leste, var dette: Som et får blev han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, således åpner han ikke sin munn;
33 He was humiliated and denied justice. No one can speak of his descendants, for his life came to an end.”
i hans fornedrelse blev dommen over ham borttatt, og hvem kan fortelle om hans ætt? for hans liv blir tatt bort fra jorden.
34 The eunuch asked Philip, “Tell me, who is the prophet talking about? Is it himself, or someone else?”
Hoffmannen tok da til orde og sa til Filip: Jeg ber dig: om hvem sier profeten dette? om sig selv eller om nogen annen?
35 Philip started explaining, beginning from this Scripture, telling him about Jesus.
Da oplot Filip sin munn, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus.
36 As they continued on, they came to a stretch of water. The eunuch said, “Look, there's water here—why shouldn't I be baptized?”
Og som de drog frem på veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hvad er til hinder for at jeg blir døpt?
Og Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.
38 He ordered that the chariot be stopped. Philip and the eunuch both went down into the water and Philip baptized him.
Og han bød vognen holde, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.
39 When they came out of the water the Spirit of the Lord took Philip away. The eunuch never saw him again, but he continued on his way full of joy. Philip found himself at Azotus.
Men da de steg op av vannet, rykte Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger; for han drog sin vei med glede.
40 He spread the good news in all the towns along the way until he arrived at Caesarea.
Men Filip blev funnet i Asdod, og han drog omkring og forkynte evangeliet i alle byene, inntil han kom til Cesarea.
