< 2 Samuel 22 >
1 David sang the words of this song to the Lord on the day when the Lord saved him from all his enemies, and from Saul.
David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
2 He sang: “The Lord is my rock, my fortress, and my Savior.
Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
3 He is my God, my rock who protects me. He shields me from harm, his power saves me, he keeps me safe. He is my protector; he is my savior; he saves me from violence.
min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
4 I call for help from the Lord, who should be praised, and he saves me from those who hate me.
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5 The waves of death swept over me; surging waters of destruction flooded over me;
Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
6 The grave wound its ropes around me; death set snares for me. (Sheol )
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol )
7 In my despair I called on the Lord; I called out to my God. He heard my voice from his Temple; my cry for help reached his ears.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
8 The earth shook to and fro; the foundations of the heavens trembled, shaking because of his anger.
Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
9 Smoke came out of his nostrils, and fire from his mouth, burning coals that blazed before him.
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
10 He pushed aside the heavens and came down, with dark clouds beneath his feet.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11 Riding on a heavenly being he flew, swooping on the wings of the wind.
Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
12 He hid himself in darkness, covering himself with black rainclouds.
Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
13 Burning coals blazed out of his brightness.
Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
14 The Lord thundered from heaven; the voice of the Most High resounded.
Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
15 He fired his arrows, scattering his enemies, he routed them with his lightning bolts.
Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
16 The Lord roared, and by the wind from the breath of his nostrils the valleys of the sea could be seen and the foundations of the earth were uncovered.
Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
17 He reached down his hand from above and grabbed hold of me. He dragged me out of the deep water.
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
18 He rescued me from my powerful enemies, from those who hated me and who were much stronger than me.
Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
19 They came at me at my worst possible moment, but the Lord supported me.
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
20 He set me free, he rescued me because he's happy with me.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
21 The Lord rewarded me because I do what's right; he repaid me because I am innocent.
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
22 For I have followed the Lord's ways; I have not sinned by turning away from my God.
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
23 I have kept all his laws in mind; I have not ignored his commandments.
for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
24 I am blameless in his sight; I keep myself from sinning.
og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
25 The Lord rewarded me for doing what's right. I am innocent in his sight.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
26 You show trust to those who are trusting; you show integrity to those with integrity,
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
27 You show yourself pure to those who are pure, but you show yourself astute to those who are crafty.
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
28 You save the humble, but your eyes watch the proud to bring them down.
Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
29 You, Lord, are my lamp. The Lord lights up my darkness.
For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
30 With you, I can charge down a troop of soldiers; with you, my God, I can climb a fortress wall.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
31 God's way is absolutely right. What the Lord says is trustworthy. He is a shield to all who come to him for protection.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32 For who is God except the Lord? Who is a Rock, except our God?
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
33 God makes me strong and keeps me safe.
Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
34 He makes me surefooted like the deer, able to walk the heights in safety.
Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
35 He teaches me how to fight in battle; he gives me the strength to draw a bronze bow.
Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36 You protect me with the shield of your salvation; your help has made me great.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
37 You gave me room to walk, and prevented my feet from slipping.
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
38 I chased my enemies, and caught up with them. I did not turn around until I had destroyed them.
Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39 I struck them down—they couldn't get up. They fell at my feet.
Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
40 You made me strong for the battle; you made those who rose up against me kneel low before me.
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
41 You made my enemies run away; I destroyed all my enemies.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
42 They cried out for help, but no one came to rescue them. They even called out to the Lord, but he did not answer them.
De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
43 I ground them into dust, like the dust of the earth. I crushed them and threw them out like mud in the street.
Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
44 You rescued me from rebellious people; you have kept me as ruler over nations—people I didn't know now serve me.
Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
45 Foreigners cower before me; as soon as they hear of me, they obey.
Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
46 They lose heart, and come trembling in surrender from their strongholds.
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
47 The Lord lives! Blessed be my Rock! May the God who saves me be praised!
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
48 God avenges me, he puts peoples under me,
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
49 He frees me from those who hate me. You keep me safe from those who rebel against me, you save me from violent men.
og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
50 That's why I will praise you among the nations, Lord; I will sing praises about who you are.
Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
51 You have saved the king so often, showing your trustworthy love to David, your anointed, and to his descendants forever.”
Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.