1 Chronicles 14
1 Then Hiram, king of Tyre, sent messengers to David along with cedar timber, stonemasons, and carpenters to build him a palace.
Og Hiram, kongen i Tyrus, sende folk til David med cedertre, og dessutan murarar og timbremenner til å byggja eit hus åt honom.
2 In this way David realized that the Lord had placed him on the throne as king of Israel and had blessed by supporting his kingdom for the sake of the Lord's people Israel.
Og David skyna at Herren hadde stadfest honom til konge yver Israel; for han hadde lyft kongedømet høgt for sitt folk Israel skuld.
3 David married more wives in Jerusalem, and had more sons and daughters.
Og David tok seg endå fleire konor i Jerusalem, og David fekk endå fleire søner og døtter.
4 This is a list of the names of the children he had in Jerusalem: Shammua, Shobab, Nathan, Solomon,
Dette er namni på dei sønerne han fekk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo,
5 Ibhar, Elishua, Elpelet,
Jibhar og Elisua og Elpelet
6 Nogah, Nepheg, Japhia,
og Nogah og Nefeg og Jafia
7 Elishama, Beeliada, and Eliphelet.
og Elisama og Be’eljada og Elifelet.
8 When the Philistines heard that David had been anointed king over all of Israel, they gathered their whole army to go after him. But David heard they were coming and went out to confront them.
Men då filistarane høyrde at David var salva til konge yver heile Israel, tok dei ut alle saman og skulde leita etter David. Då David fekk høyrde det, for han ut imot deim.
9 The Philistines arrived and raided the valley of Rephaim.
Filistarane kom og spreidde seg utyver i Refa’imsdalen.
10 David consulted God, asking “Shall I go and attack the Philistines? Will you make me victorious over them?” “Go ahead,” the Lord told him, “I will make you victorious over them.”
Då spurde David Gud: «Skal eg draga upp imot filistarane? Vil du då gjeva deim i mi hand?» Herren svara: «Drag upp, eg vil gjeva deim i di hand.»
11 So David attacked and defeated them there at Baal-perazim. “God used me to defeat my enemies like a torrent of water that bursts out,” he declared. That's why the place was named Baal-perazim.
Og dei tok ut til Ba’al-Perasim, og der vann David yver deim. Då sagde David: «Gud hev brote igjenom fiendarne mine med mi hand, liksom vatn bryt igjenom.» Difor fekk den staden namnet Ba’al-Perasim.
12 The Philistines had left their gods behind, so David gave orders that they should be burned.
Dei let etter seg gudarne sine der, og David sagde at dei skulde brennast upp.
13 However, the Philistines returned and made another raid on the valley.
Men filistarane kom endå ein gong og spreidde seg utyver i dalen.
14 David consulted God again. “Don't make a frontal attack,” God told him. “Instead go around behind them and attack them in front of the balsam trees.
Då so David spurde Gud att, svara Gud honom: «Du skal ikkje fara imot deim; kringsett deim attanfrå, so du kjem yver deim ifrå den sida der bakatrei stend!
15 As soon as you hear the sound of marching in the tops of the balsam trees, go and attack for the Lord has gone before you to strike down the Philistine army.”
So snart som du då høyrer ljoden av stig i toppen på bakatrei, skal du leggja ut i strid; for då fer Gud fyre deg og vil slå filistarheren.»
16 So David did what God told him, striking down the Philistine army all the way from Gibeon to Gezer.
Og David gjorde som Gud hadde bode honom, og dei slo filistarheren og sette etter deim alt ifrå Gibeon og til Gezer.
17 As a result David's reputation was spread everywhere, and the Lord made all the nations afraid of David.
Og gjetordet um David gjekk yver alle land, og Herren let det koma rædsla for honom yver alle folki.
