Luke 1
1 Given that many have undertaken to set in order a narrative concerning those things that really did take place among us,
Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
2 just as those who became eyewitnesses, from the beginning, and ministers of the Word delivered them to us,
således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
3 it seemed good to me also, most excellent Theophilus, having taken careful note of everything from Above, to write to you with precision and in sequence,
så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
4 so that you may know the certainty of the things in which you were instructed.
forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
5 In the days of Herod, the king of Judea, there was a certain priest named Zacharias, of the priestly division of Abijah. His wife was of the daughters of Aaron and her name was Elizabeth.
I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
6 They were both righteous before God, walking blamelessly in all the commandments and ordinances of the Lord.
De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
7 But they had no child, because Elizabeth was barren; and they both were well advanced in years.
Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
8 Now it happened, as he was officiating as priest before God in the order of his division,
Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
9 according to the custom of the priesthood, that his lot was to burn incense, upon entering the sanctuary of the Lord;
at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
10 and the whole multitude of the people was praying outside at the hour of incense.
og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
11 Then an angel of the Lord appeared to him, standing at the right side of the altar of incense;
Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
12 and upon seeing him Zacharias was shaken, and a fear fell upon him.
Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
13 But the angel said to him: “Do not be afraid, Zacharias, because your prayer was heard, and your wife Elizabeth will bear you a son, and you shall call his name John.
Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
14 And you will have joy and exultation, and many will rejoice over his birth.
og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
15 For he will be great in the sight of the Lord; he must not drink either wine or strong drink; indeed, he will be filled with Holy Spirit already from his mother's womb.
For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
16 And he will turn many of the children of Israel to the Lord their God;
og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
17 in fact he himself will go before Him in the spirit and power of Elijah, ‘to turn the hearts of fathers to children’ and the disobedient to the mindset of the righteous, to prepare a people made ready for the Lord.”
og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
18 But Zacharias said to the angel: “How can I be sure of this? For I am an old man, and my wife is well advanced in years.”
Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
19 So in answer the angel said to him: “I am Gabriel, who stands in the presence of God; I was sent to speak to you and bring you this good news.
Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
20 Now look, you will be silent and not able to speak until the day in which these things happen, because you did not believe my words, which will be fulfilled in their proper time.”
og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
21 Now the people were waiting for Zacharias and wondering at his delay in the sanctuary.
Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
22 But when he came out he was unable to speak to them, and they understood that he had seen a vision in the sanctuary—he kept gesturing to them while remaining mute.
Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
23 And so, when the days of his service were fulfilled, he took off for home.
Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
24 Well after those days his wife Elizabeth became pregnant and stayed in seclusion five months. She kept saying,
Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
25 “So that's what the Lord has done for me in the days when He concerned Himself to take away my reproach among the people!”
Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
26 Now in the sixth month the angel Gabriel was sent by God to a town of Galilee named Natsareth,
Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 to a virgin betrothed to a man whose name was Joseph, of the house of David; the virgin's name was Mary.
til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
28 So upon entering where she was the angel said, “Rejoice, recipient of grace, the Lord is with you; blessed are you among women!”
Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
29 But upon seeing him she was perplexed at his word and was trying to figure out what sort of greeting it might be.
Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
30 The angel said to her: “Do not be afraid, Mary, because you have found favor with God.
Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
31 Now then, you will conceive in your womb and give birth to a Son, and you shall call His name JESUS.
og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
32 He will be great, and will be called ‘Son of the Most High’; and the Lord God will give Him the throne of His father David,
Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
33 and He will reign over the house of Jacob into the ages; indeed, of His kingdom there will be no end!” (aiōn g165)
og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (aiōn g165)
34 So Mary said to the angel, “How shall this be, since I do not know a man?”
Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
35 In answer the angel said to her: “Holy Spirit will come upon you and the power of the Most High will hover over you; precisely for this reason the holy One who is to be born will be called ‘Son of God’!
Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
36 Furthermore, your relative Elizabeth, she has actually conceived a son in her old age and this is now the sixth month for her who was called barren;
Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
37 because any word spoken by God will be possible.”
For ingen ting er umulig for Gud.
38 So Mary said: “Yes, I am the Lord's slave! Let it happen to me according to your word.” And the angel departed from her.
Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
39 Then Mary quickly got ready and went into the hill country in those days, to a town of Judah,
Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
40 and entered the house of Zacharias and saluted Elizabeth.
og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
41 Well it happened that as Elizabeth heard Mary's salutation the babe bounced up and down in her womb, and Elizabeth was filled with Holy Spirit.
Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
42 And she cried out with a great voice and said: “Blessed are you among women, and blessed is the Fruit of your womb!
og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
43 Why am I so favored that the mother of my Lord should come to me?
Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
44 Yes indeed, because as the sound of your salutation came into my ears the babe bounced up and down in my womb for joy.
For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
45 Blessed is she who believed, because there will be a fulfillment of the things that have been spoken to her from the Lord.”
Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
46 So Mary said: “My soul magnifies the Lord,
Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
47 and my spirit has exulted over God my Savior,
og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
48 in that He paid attention to the humble station of His slave (f). Yes indeed, because from now on all generations will declare me to be highly favored,
han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
49 in that the Mighty One did sublime things for me, and Holy is His name.
fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
50 His mercy is for generations of generations to those fearing Him.
og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
51 He has done mighty deeds with His arm; He has dispersed the arrogant in the reasoning of their hearts.
Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
52 He has dethroned rulers and exalted the lowly.
han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
53 He has filled the hungry with good things and sent the rich away empty.
hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
54 He has taken the part of His servant Israel, in remembrance of mercy,
Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid. (aiōn g165)
56 So Mary stayed with her about three months, and returned to her house.
Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
57 Now the time for Elizabeth to give birth was completed and she bore a son.
Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
58 Her neighbors and relatives heard that the Lord had used His great mercy with her, and they rejoiced with her.
og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
59 So it was, on the eighth day, that they came to circumcise the child, and they started calling him by the name of his father, Zacharias.
Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
60 His mother reacted and said, “Absolutely not; he shall be called John!”
Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
61 So they said to her, “There is no one among your relatives who is called by this name.”
Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
62 So they started motioning to his father, as to what he would have him called.
De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
63 Asking for a writing tablet he wrote this: “His name is to be John!” They all marveled.
Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
64 Immediately his mouth was opened and his tongue freed and he started to speak, blessing God.
Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
65 (Well a fear came on all who lived around them; and all these sayings kept being talked about throughout all the hill country of Judea.
Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
66 All who heard kept them in their hearts saying, “What then will this child be?” And the hand of the Lord was with him.)
og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
67 Now his father Zacharias was filled with Holy Spirit and prophesied saying:
Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
68 “Blessed be the Lord, the God of Israel, because He has visited and provided redemption for His people;
Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
69 and has raised up a horn of deliverance for us in the house of His servant David
Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av, (aiōn g165)
71 deliverance from our enemies and out of the hand of all who hate us;
en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
72 to use mercy with our fathers, even to remember His Holy covenant,
for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
73 the oath that He swore to our father Abraham;
den ed han svor Abraham, vår far,
74 to grant to us (having been rescued from the hand of our enemies) to serve Him without fear,
for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
75 in holiness and righteousness before Him all the days of our life.
i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
76 And you, child, will be called Prophet of the Most High, because you will go before the face of the Lord to prepare His ways,
Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
77 to give a knowledge of salvation to His people by the forgiveness of their sins,
for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
78 through the merciful compassions of our God, with which the divine Dawn has contemplated us,
for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
79 to give light to those who are sitting in darkness and the shadow of death, to guide our feet into the way of peace.”
for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
80 So the child kept growing and being strengthened in spirit, and he stayed in uninhabited areas until the day of his manifestation to Israel.
Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.
