Acts 22
1 “Men, brothers and fathers, listen to my defense before you now.”
Han sa:”Kjære søsken og dere som er ledere for folket, hør etter på det jeg har å si til mitt forsvar.”
2 When they heard that he spoke to them in the Hebrew language, they were even more quiet, and he said:
Da de hørte at Paulus talte på deres eget språk, ble de enda mer stille.
3 “I am indeed a Jew, born in Tarsus of Cilicia, but brought up in this city at the feet of Gamaliel, educated strictly according to the law of our fathers, being zealous for God, just as you all are today.
Han fortsatte:”Jeg er jøde, født i byen Tarsus i Kilikia, men oppvokst her i Jerusalem. Jeg hadde Gamaliel som lærer og ble undervist om mye rett og riktig i Moseloven og alle våre tradisjoner. Min ekstreme fanatisme i livet var å kjempe for Gud, slik som også dere forsøker å gjøre.
4 I persecuted this Way to the death, binding and delivering into prisons both men and women,
Jeg forfulgte og ville drepe alle som fulgte Jesu vei. Jeg lot både menn og kvinner bli bundet og satt i fengsel.
5 as also the high priest and all the council of elders can bear me witness. I even obtained letters from them to the brothers in Damascus, to bring those also who were there bound to Jerusalem to be punished.
Dette kan øverstepresten og alle medlemmene i Det jødiske rådet bevitne. Det var også de som ga meg brev adressert til synagogene i Damaskus, for at jeg skulle fengsle menneskene der og føre dem til Jerusalem, hvor de kunne bli straffet.
6 Now it happened, as I was going and approaching Damascus, about noon, suddenly a strong light from heaven shone around me.
Da jeg var på veien til Damaskus, ved middagstiden, og nærmet meg byen, ble jeg plutselig innhyllet av et sterkt lys fra himmelen.
7 I fell to the ground and heard a voice saying to me, ‘Saul, Saul, why are you persecuting me?’
Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa:’Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?’
8 So I answered, ‘Who are you, Lord?’ He said to me, ‘I am Jesus the Natsorean, whom you are persecuting.’
Jeg spurte da:’Hvem er du, herre?’ og han svarte:’Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’
9 Those who were with me indeed saw the light and were afraid, but they did not understand the voice of the One speaking to me.
De som var med meg, så lyset, men forsto ikke stemmen som snakket til meg.
10 So I said, ‘What shall I do, Lord?’ And the Lord said to me, ‘Get up and go into Damascus, and there you will be told about all that has been appointed to you to do.’
Jeg spurte da:’Hva skal jeg gjøre, Herre?’ Herren svarte:’Reis deg opp og gå til Damaskus. Der vil du få vite hvilken oppgave jeg har valgt deg ut til.’
11 And since I could not see, because of the brightness of that light, I entered Damascus being led by the hand of those who were with me.
Det sterke lyset hadde gjort meg blind, og derfor måtte jeg bli ledet inn til Damaskus av mine ledsagere.
12 Then a certain Ananias, a devout man according to the law, well spoken of by all the Jews who lived in Damascus,
I Damaskus bodde det en mann som het Ananias. Han var en hengiven jøde og nøye med å følge Moseloven. Derfor var han også godt ansett blant alle jøder i Damaskus.
13 came to me, and standing by me said, ‘Brother Saul, receive your sight!’ And at that very moment I looked up at him.
Denne mannen kom til meg, stilte seg ved siden meg og sa:’Saulus, min bror, du skal få ditt syn tilbake!’ Og i samme øyeblikk kunne jeg se.
14 Then he said: ‘The God of our fathers has chosen you to know His will, and to see the Righteous One, and to hear words from His mouth.
Så sa han til meg:’Våre forfedres Gud har valgt deg ut til å kjenne hans vilje og til å se den Rettferdige og høre stemmen hans.
15 For you shall be a witness for Him to all men of the things that you have seen and heard.
Nå skal du vitne for alle mennesker og fortelle det du har sett og hørt.
16 And now, why hesitate? Get up, be baptized and wash away your sins, invoking the name of the Lord.’
Tvil ikke, men tilbe Jesus og la deg straks døpe slik at du blir vasket ren fra syndene dine.’
17 “Now it happened, when I returned to Jerusalem and was praying in the temple, that I came to be in a trance
Senere, da jeg hadde kommet tilbake til Jerusalem og en dag sto og ba i templet, fikk jeg se et syn.
18 and saw Him saying to me, ‘Hurry up and get out of Jerusalem quickly, because they will not receive your testimony concerning me.’
Jeg så Herren Jesus som sa til meg:’Skynd deg, forlat straks Jerusalem, for folket her kommer ikke til å tro på det du forteller om meg.’
19 So I said: ‘Lord, they know that I used to imprison and beat those believing into you, from one synagogue to another;
’Men, Herre’, innvendte jeg,’de kjenner meg jo. De vet at jeg i hver eneste synagoge har fengslet og pisket dem som trodde på deg.
20 and when the blood of your witness Stephen was shed, I myself was standing there and agreeing to his murder, even guarding the clothes of those who were killing him.’
Da Stefanus ble drept, han som fortalte om deg til alle, sto jeg ved siden av og mente at de handlet rett. Jeg voktet til og med klærne til dem som steinet ham!’
21 And He said to me, ‘Get going, because I will send you far away to the Gentiles.’”
Herren Jesus sa til meg:’Dra bort fra Jerusalem, for jeg vil sende deg langt av sted til andre folk!’”
22 Well they kept listening to him until this statement, and then they raised their voice and shouted, “Rid the earth of this fellow, for it isn't fitting for him to live!”
Fram til dette punktet i Paulus sin tale hadde folket lyttet rolig, men nå begynte de å rope:”Drep ham! Pass på at han forsvinner fra jordens overflate! Han har ingen rett til å leve!”
23 As they were shouting, tearing off clothes and throwing dust into the air,
Folkets rop ble villere og villere. De slet av seg kappene sine og kastet jord opp i luften.
24 the commander ordered him to be taken into the barracks, directing that he be interrogated with lashes, in order to learn for what crime they kept shouting against him like that.
Kommandanten tok derfor Paulus inn i festningsborgen og ga befaling om at de skulle piske ham til han tilsto sine forbrytelser, slik at de fikk greie på hvorfor folkemassen var så rasende.
25 But as they stretched him out with the thongs, Paul said to the centurion who stood by, “Is it lawful for you to scourge a man who is a Roman, and uncondemned?”
Da de surret Paulus fast for å piske ham, sa han til en offiser som sto der:”Er det tillatt å piske en romersk borger som ikke er dømt for noe?”
26 Well when the centurion heard that, he went and reported to the commander saying, “Consider what you are about to do, because this man is a Roman!”
Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa:”Hva er det du tenker å gjøre? Denne mannen er jo romersk borger!”
27 So the commander went and said to him, “Tell me, are you a Roman?” So he said, “Yes.”
Da gikk kommandanten til Paulus og spurte:”Er det sant at du er romersk borger?””Ja”, svarte Paulus,”det er jeg.”
28 The commander replied, “I acquired this citizenship at considerable cost.” And Paul said, “But I was so born.”
”Det er jeg også”, mumlet kommandanten,”og det kostet meg veldig mange penger!””Jeg ble det i fødselen”, svarte Paulus.
29 So those who were about to interrogate him withdrew immediately; and even the commander was apprehensive when he realized that he had put chains on a Roman.
Soldatene som skulle ha pisket og forhørt ham, trakk seg raskt tilbake da de hørte at Paulus var romersk borger. Kommandanten selv ble forskrekket, etter som det var han som hadde gitt befaling om at Paulus skulle bli bundet og pisket.
30 But the next day, desiring to know for certain why he was accused by the Jews, he freed him from the bonds and ordered the chief priests and all their council to come, and brought Paul down and set him before them.
Neste dag satte kommandanten Paulus fri fra fengslet og ga befaling om at øversteprestene og Det jødiske rådet skulle samle seg. Han førte Paulus ned fra festningsborgen og stilte han for Det jødiske rådet for å få greie på hva bråket handlet om.
