Acts 13
1 Now in the congregation that was in Antioch there were certain prophets and teachers: Barnabas, Simeon (the one called Niger), Lucius the Cyrenian, Manaen (who had been brought up with Herod the tetrarch), and Saul.
I Antiokia, hjå kyrkjelyden der, var det nokre profetar og lærarar: Barnabas og Simeon, som vart kalla Niger, og Lukius frå Kyrene og Manaen, fosterbror til fylkeskongen Herodes, og Saulus.
2 As they were ministering to the Lord and fasting, the Holy Spirit said, “Set apart to me Barnabas and Saul for the work to which I have called them!”
Medan dei heldt gudstenesta og fasta, sagde den Heilage Ande: «Tak ut Barnabas og Saulus åt meg til den gjerning som eg hev kalla deim til!»
3 Then, having fasted and prayed and laid their hands on them, they sent them off.
Då fasta dei og bad og lagde henderne på deim og let deim fara.
4 So, having been sent out by the Holy Spirit, they went down to Seleucia; and from there they sailed to Cyprus.
Då dei no soleis var utsende av den Heilage Ande, for dei ned til Seleukia og siglde derifrå yver til Kypern.
5 And upon arriving in Salamis, they started proclaiming the Word of God in the synagogues of the Jews (also they had John as assistant).
Og då dei var komne til Salamis, forkynte dei Guds ord i synagogorne til jødarne, og dei hadde ogso Johannes med til medhjelp.
6 Now when they had gone through the island to Paphos, they found a certain sorcerer, a false prophet, a Jew named Bar-Jesus,
Då dei so hadde fare gjenom øyi radt til Pafus, fann dei ein trollmann, ein falsk profet, ein jøde, som hadde namnet Barjesus.
7 who was with the proconsul, Sergius Paulus, an intelligent man. This man summoned Barnabas and Saul, really wanting to hear the Word of God.
Han var hjå landshovdingen Sergius Paulus, ein klok mann. Denne kalla til seg Barnabas og Saulus og ynskte å høyra Guds ord.
8 But the sorcerer Elymas (for so his name is translated) opposed them, seeking to turn the proconsul away from the faith.
Men Elymas, trollmannen - for so er namnet hans utlagt - stod deim imot og søkte å venda landshovdingen av frå trui.
9 Then Saul, also called Paul, filled with Holy Spirit and looking intently at him,
Men Saulus, som og vert kalla Paulus, vart fyllt med den Heilage Ande og såg kvast på honom og sagde:
10 said: “O full of all deceit and all trickery, son of a devil, enemy of all righteousness! Will you not stop perverting the straight ways of the Lord?
«Å du som er full av all svik og all vondskap, du djevels barn, du fiende til all rettferd! vil du ikkje halda upp med å forvenda Herrens beine vegar?
11 Well now, the Lord's hand is against you and you will be blind, not seeing the sun until next season!” Immediately mist and darkness engulfed him, and he started going around looking for someone to lead him by the hand.
Og no, sjå Herrens hand er yver deg, og du skal verta blind og ikkje sjå soli ei tid.» Og straks fall skodda og myrker på honom, og han trivla ikring og leita etter nokon som kunde leida honom ved handi.
12 Then the proconsul believed, when he saw what had happened, being astonished at the teaching of the Lord.
Då tok landshovdingen ved trui, då han såg det som hadde hendt, og han var full av undring yver Herrens læra.
13 Then Paul and his party set sail from Paphos and came to Perga in Pamphilia (here John left them and returned to Jerusalem).
Paulus og fylgjet hans siglde so frå Pafus og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes skilde seg frå deim og vende um til Jerusalem.
14 Going on from Perga they arrived in Antioch of Pisidia; and entering the synagogue on the Sabbath day, they sat down.
Men dei for lenger frå Perge og kom til Antiokia i Pisidia og gjekk inn i synagoga på kviledagen og sette seg.
15 After the reading of the Law and the Prophets, the synagogue leaders sent to them, saying, “Men, brothers, if you have a word of encouragement for the people, do speak.”
Etter lesnaden av lovi og profetarne sende forstandarane for synagoga bod til deim og sagde: «Brør, dersom de hev noko ord til påminning for folket, so tala!»
16 So standing up and motioning with his hand, Paul said: “Men of Israel and you who fear God, listen.
So stod Paulus upp og slo til ljod med handi og sagde: «Israelitiske menner og de som ottast Gud, høyr!
17 The God of this people chose our fathers, and prospered the people during their sojourn in the land of Egypt, and brought them out of it with an uplifted arm.
Dette folks, Israels, Gud valde ut federne våre, og han upphøgde folket i utlendingskapen i Egyptarland og førde deim ut derifrå med høglyft arm.
18 For a period of about forty years He put up with them in the wilderness.
Og umkring fyrti år bar han deim på faderarm i øydemarki,
19 And when He had destroyed seven nations in the land of Canaan, He gave them possession of their land.
og han øydde ut sju folkeslag i Kana’ans-landet og skifte landet deira ut til arv åt deim, i fire hundrad og femti år på lag.
20 After these things, He gave judges for about four hundred and fifty years, until Samuel the prophet.
So gav han deim domarar alt til profeten Samuel.
21 And then they asked for a king, and God gave them Saul, a son of Kish, a man of the tribe of Benjamin, for forty years.
Sidan kravde dei ein konge, og Gud gav deim Saul, Kis’ son, ein mann av Benjamins ætt, i fyrti år.
22 And removing him He raised up for them David as king, about whom He gave witness and said, ‘I have found David son of Jesse a man after my heart, who will do all my will.’
Og då han hadde sett honom av, uppreiste han deim David til konge, han som han vitna um og sagde; «Eg fann David, Isais son, ein mann etter mitt hjarta; han skal gjera all min vilje.»
23 God, from this man's seed, according to promise, has brought Salvation to Israel,
Av hans ætt førde han etter lovnaden fram ein frelsar for Israel, Jesus,
24 John having heralded beforehand, in advance of His coming, a baptism of repentance to Israel.
etter at Johannes fyreåt for hans koma hadde forkynt umvendingsdåp for heile Israels folk.
25 Well, as John was fulfilling his course, he said: ‘Whom do you suppose me to be? No I am not—but indeed He comes after me, the sandals of whose feet I am not worthy to untie.’
Men då Johannes fullførde sitt livnadslaup, sagde han: «Den de held meg for å vera, er eg ikkje; men sjå, det kjem ein etter meg, som eg ikkje er verdig til å løysa skorne av føterne på.»
26 “Men, brothers, sons of the stock of Abraham, and those among you who fear God: to you the word of this salvation has been sent.
Brør, søner av Abrahams ætt, og dei millom dykk som ottast Gud! til dykk vart ordet um denne frelsa sendt.
27 The Jerusalem dwellers and their rulers, understanding neither Him nor the voices of the prophets that are read every Sabbath, fulfilled them by condemning Him.
For dei som bur i Jerusalem og deira rådsherrar kjende honom ikkje, og med di dei dømde honom, uppfyllte dei og profetordi, som vert fyrelesne kvar kviledag.
28 Though they found no cause for death, they asked Pilate to have Him executed.
Og endå dei ikkje fann nokor daudskyld, bad dei Pilatus at han måtte verta ihelslegen.
29 When they had fulfilled all things that were written about Him, they took Him down from the cross and placed Him in a tomb.
Men då dei hadde fullført alt det som stend skrive um honom, tok dei honom ned av treet og lagde honom i ei grav.
30 But God raised Him from the dead;
Men Gud vekte honom upp frå dei daude;
31 and for many days He was seen by those who came up with Him from Galilee to Jerusalem, who are His witnesses to the people.
og han synte seg i fleire dagar for deim som hadde gjenge med honom frå Galilæa upp til Jerusalem, dei som no er hans vitne for folket.
32 “Yes we proclaim to you the good news: the promise that was made to the fathers,
Og me forkynner dykk evangeliet um den lovnaden som vart federne gjeven, at Gud hev uppfyllt denne for oss, deira born, då han reiste upp Jesus,
33 God has fulfilled the same to us, their children, when He raised up Jesus; as also it stands written in the second Psalm: ‘You are my Son, today I have begotten you.’
so som det og stend skrive i den andre salmen: «Du er min son; eg hev født deg i dag.»
34 And that He raised Him from the dead, no longer to return to corruption, He has spoken thus, ‘I will give you the holy things guaranteed to David.’
Men at han reiste honom upp frå dei daude, so han aldri meir skal venda tilbake til undergang, det hev han sagt so: «Eg vil gjeva dykk dei heilage lovnader til David, dei trufaste.»
35 Further, it is stated elsewhere, ‘You will not allow your Holy One to see decay.’
Difor segjer han og ein annan stad: «Du skal ikkje lata din heilage sjå undergang.»
36 Now David, after he had served his own generation by the will of God, fell asleep, was buried with his fathers, and saw decay;
For David sovna av, etter han i si livetid hadde tent Guds rådgjerd, og vart samla med sine feder og såg undergang.
37 but the One whom God raised up did not see decay.
Men han som Gud vekte upp, han såg ikkje undergang.
38 Therefore, let it be known to you, men, brothers, that through this One forgiveness of sins is proclaimed to you;
Det vere då kunnigt for dykk, brør, at i honom vert forlating for synderne forkynt dykk;
39 and by Him everyone who believes is justified from everything you could not be justified from by the Law of Moses.
og frå alt det som de ikkje kann verta rettferdiggjorde frå ved Mose lov, vert kvar den som trur rettferdiggjord i honom.
40 So take care, lest there come upon you that which has been spoken in the prophets:
Sjå difor til at det som er sagt hjå profetarne, ikkje skal koma yver dykk:
41 ‘Look you despisers, marvel and perish! For I am working a work in your days to which you will not give credence, even if someone were to explain it in detail to you.’”
«Sjå, de vanvyrdarar, og undra dykk og vert til inkjes! for eit verk gjer eg i dykkar dagar, eit verk som de ikkje vil tru, um nokon fortel dykk det.»»
42 Now as the Jews were going out of the synagogue, the Gentiles implored repeatedly that these words might be spoken to them the next Sabbath.
Men då dei gjekk ut, bad dei um at desse ordi måtte verta tala til deim den næste kviledagen.
43 The synagogue service having been dismissed, many of the Jews and the devout proselytes followed Paul and Barnabas, who started addressing them, urging them to continue in the grace of God.
Og då synagogetenesta var enda, fylgde det med Paulus og Barnabas mange av jødarne og av dei jødetruande som dyrka Gud; og dei tala til deim og talde deim til å halda fast ved Guds nåde.
44 Well the next Sabbath almost the whole city was gathered to hear the Word of God.
Den næste kviledagen kom mest heile byen saman og vilde høyra Guds ord.
45 But when the Jews saw the crowds, they were filled with envy and started speaking against the things said by Paul, contradicting and blaspheming.
Men då jødarne såg folkehoparne, vart dei fulle av brennhug, og dei sagde imot det som vart sagt av Paulus, ja, sagde imot og spotta.
46 But Paul and Barnabas speaking boldly said: “It was necessary that God's Word should be spoken to you first. But since you reject it, and judge yourselves unworthy of eternal life, now we are being turned to the Gentiles. (aiōnios g166)
Då tok Paulus og Barnabas til ords og sagde beint ut: «Det var naudsynlegt at Guds ord vart tala fyrst til dykk; men sidan de støyter det burt og ikkje dømer dykk sjølve verdige til det ævelege liv, sjå, so vender me oss til heidningarne. (aiōnios g166)
47 Because that is just how the Lord has commanded us: ‘I have set you to be a light for ethnic nations, that you should be for salvation up to the last place on earth.’”
For so hev Herren bode oss: «Eg hev sett deg til ljos for heidningar, at du skal vera til frelsa alt til ytste enden av jordi.»»
48 Now upon hearing this, the Gentiles rejoiced and glorified the Word of the Lord; and as many as had been appointed to eternal live believed. (aiōnios g166)
Då heidningarne høyrde det, gledde dei seg og prisa Herrens ord, og dei tok ved trui, so mange som var etla til ævelegt liv. (aiōnios g166)
49 Well the Word of the Lord was being spread throughout all the region.
Og Herrens ord breidde seg ut yver heile landet.
50 But the Jews stirred up the devout and prominent women and the chief men of the city, and raised up a persecution against Paul and Barnabas, and expelled them from their borders.
Men jødarne øste upp dei fornæme kvinnor som dyrka Gud, og dei fyrste menner i byen, og dei fekk i gang ei forfylgjing mot Paulus og Barnabas, og dei jaga deim ut frå sine landemerke.
51 So they shook off the dust from their feet against them, and went to Iconium.
Dei riste dusti av føterne sine mot deim og kom til Ikonium.
52 But the disciples were filled with joy and with Holy Spirit.
Men læresveinarne vart fyllte med gleda og den Heilage Ande.
