2 Corinthians 3
1 (Are we beginning to commend ourselves again? Do we need, as some do, letters of recommendation to you, or commendation from you?
Begynner jeg nå skryte av meg selv igjen? Er jeg kanskje lik visse mennesker som må ha anbefalingsbrev med seg til dere eller ber om å få attester fra dere?
2 You are our letter, inscribed on our hearts, known and read by all men;
Nei, det eneste anbefalingsbrevet jeg behøver, er at dere har fått et forandret liv. Det brevet er skrevet i hjertene, og kan åpent bli lest av alle.
3 you are manifestly a letter of Christ, mediated by us, written not with ink but by the Spirit of the living God, not on stone tablets but on ‘tablets’ that are hearts of flesh.)
Hver og en kan tydelig se at hjertene er forandret. Det blir et anbefalingsbrev fra Kristus selv, men skrevet ut av meg. Det er ikke skrevet med blekk, men med Guds levende Ånd. Heller ikke er det skrevet på steintavler som Moseloven. Det er skrevet på levende materiale, på deres egne hjerter.
4 Now we have such confidence before God because of the Christ;
At jeg våger å snakke om meg selv på denne måten, kommer av jeg stoler på at Gud har forandret dere på grunn av det Kristus gjorde.
5 not that we are competent of ourselves to reckon anything as being from ourselves, but our competence is from God—
Det er ikke jeg selv som har fått til noe, for jeg har ingen kraft i meg selv. Nei, alle mine evner kommer fra Gud.
6 indeed, He has made us competent as ministers of a new covenant; not of letter but of Spirit, because the letter kills, while the Spirit gives life.
Han har gitt meg evner til å spre budskapet om den nye pakten mellom Gud og mennesker. Den pakten som ikke bygger på at de er lydige mot en lov av bokstaver, men på at Guds Ånd forvandler hjertene. De som forsøker å tilfredsstille Gud ved å følge hele Moseloven, vil bli straffet med døden. De som lar Guds Ånd forvandle hjertene, får evig liv.
7 Now if the ministry of death, engraved in letters on stones, came with glory—so that the children of Israel could not gaze at the face of Moses because of the glory of his countenance (that was fading)—
Den gamle pakten mellom Gud og Israels folk, bygget på en lov som var hogget inn i steintavler. Den pakten førte til døden. Likevel strålte ansiktet til Moses så sterkt av Guds herlighet da han kom ned fra fjellet med steintavlene, at folket ikke våget å se på ham. Etter en tid bleknet stråleglansen. Dersom den gamle pakten allerede var så fylt av Guds herlighet, hvor mye mer av Guds herlighet skal da ikke finnes i den nye pakten, der Guds Ånd gir evig liv?
8 how can the ministry of the Spirit not be more glorious?
9 For if the ministry of condemnation had glory, how much more glorious is the ministry of righteousness!
Dersom allerede den pakten som leder til Guds dom, var fylt av herlighet, hvor mye mer herlighet skal da ikke finnes i den nye pakten, som kan gjøre oss skyldfri innfor Gud?
10 Because what had glory could actually be said to be without glory, compared to the surpassing glory—
Ja, sammenligner vi herligheten i den nye pakten med herligheten i den gamle, da blir det som om den gamle ikke hadde noen herlighet i det hele tatt.
11 if what is being set aside had glory, that which is continuing is much more glorious.
Dersom den gamle pakten, den som dere satte til side, var fylt av Guds herlighet, da er det ingenting sammenlignet med herligheten i den pakten som varer for evig.
12 Therefore, since we have such a hope, we use great boldness of speech—
Etter som denne nye pakten gir oss håp om, en evig herlighet hos Gud, sprer jeg budskapet om Kristus uten å gå skamfull.
13 not like Moses, who put a veil over his own face, so that the children of Israel would not observe the end of what was fading.
Jeg gjør ikke som Moses, som hengte et slør foran ansiktet, for at Israels folk ikke skulle se hvordan herligheten bleknet og forsvant.
14 But, it was their minds that were closed, because to this day that very veil remains in place when the Old Testament is read, since only in Christ is it taken away.
På grunn av det sløret, innså heller ikke Israels folk at herligheten i den gamle pakten forsvant. Sløret hindrer dem til denne dagen i å forstå den virkelige meningen når bøkene fra den gamle pakten blir lest opp. Sløret forsvinner ikke før de tror på Kristus.
15 Yes, even to this day, when Moses is read a veil lies on their heart.
Ja, til denne dagen henger det et slør over hjertene når de leser Moseloven.
16 However, whenever anyone turns to the Lord the veil is removed.
Så fort noen begynner å følge Herren Jesus Kristus, bli sløret tatt bort.
17 Now the Spirit is the Lord, and where the Lord's Spirit is there is freedom.
Den som tar imot Herren, tar imot hans Ånd. Herrens Ånd setter oss fri fra den skyld som skiller oss fra Gud.
18 So we all, contemplating as in a mirror the glory of the Lord with unveiled face, are being transformed into the same image from glory to glory, precisely from Lord Spirit.
Alle vi som har fått sløret tatt bort, kan nå se Herrens herlighet. Herligheten hans forvandler oss, slik at vi blir mer og mer lik ham. Ja, for hver dag som Herrens Ånd virker i oss, avspeiler vi mer og mer hans herlighet.
