< 1 Thessalonians 1 >
1 Paul, Silvanus and Timothy, to the congregation of Thessalonians in God the Father and Sovereign Jesus Christ: Grace and peace to you from God our Father and Sovereign Jesus Christ.
Hilsen fra Paulus, Silvanus og Timoteus. Til menigheten i Tessaloniki som lever i fellesskap med Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus. Vi ber at Gud vil vise godhet og fylle dere med fred.
2 We always give thanks to God for all of you, making mention of you in our prayers,
Vi takker alltid Gud for dere alle og ber stadig for dere.
3 continually remembering before our God and Father your work for the Faith and your labor coming from the Love and your perseverance based on the Hope, our Lord Jesus Christ being their source,
Vi tenker på alt det dere gjør. Deres tro har blitt omsatt til praktisk handling, deres kjærlighet har vist seg i hardt arbeid, og dere holder fast ved håpet om at vår Herre Jesus Kristus skal frelse dere for evig. Derfor må vi takke vår Gud og Far i himmelen for dere.
4 knowing as we do, brothers loved by God, that you are chosen.
Kjære søsken, Gud elsker dere, og vi vet at dere har takket ja til innbydelsen hans om å tilhøre ham.
5 You see, our Gospel did not come to you in word only, but also in power and in the Holy Spirit and with complete certainty (of course you know what sort of men we proved to be among you for your sake).
Da vi kom til dere med det glade budskapet om Jesus, tok dere imot det. Vi kom ikke bare med ord til dere. Guds Hellige Ånd ga oss kraft til å gjøre mirakler, slik at dere så at vi virkelig selv trodde på budskapet. Dere vet alt vi gjorde blant dere for å frelse dere.
6 Yes you became imitators of us and of the Lord, having received the Word with the Holy Spirit's joy, in spite of severe affliction,
Dette overbeviste dere, slik at dere tok imot budskapet om Jesus med den glede som Guds Hellige Ånd gir. Det gjorde dere til tross for de forfølgelsene dere ble utsatt for. Dere fulgte vårt eksempel, og dermed også eksemplet til Herren Jesus, ved at dere var villige til å lide.
7 so that you became examples to all the believers in Macedonia and Achaia.
På den måten ble dere selv et ideal for alle de troende i Makedonia og Akaia.
8 That is because the Word of the Lord sounded out from you, not only in Macedonia and Achaia but also in every place—your faith toward God has gone forth, so that we do not need to say anything.
Dere har ført budskapet om Herren Jesus videre til andre, ikke bare i Makedonia og Akaia, men langt utenfor grensene til disse provinsene. Hvor vi enn kommer, har folkene hørt snakk om deres tro på Gud. Vi trenger ikke si noe som helst.
9 They themselves report about you what kind of entrance we had to you, and how you turned to God from idols to be slaves to the living and true God,
Alle forteller selv om hvordan dere tok imot oss og budskapet vårt. Hvordan dere vendte dere bort fra avgudene for å tjene den eneste Guden som lever og er virkelig.
10 and to wait for His Son coming out of the heavens (whom He raised from among the dead)—Jesus, who preserves us from the coming wrath.
De forteller at dere venter på at Guds sønn skal komme tilbake fra Gud i himmelen, Jesus, som Gud vakte opp fra de døde, og som er den som frelser oss når Gud straffer resten av verden.