Song of Solomon 1
Høisangen av Salomo.
2 Let him kiss me with the kiss of his mouth: for thy breasts are better than wine,
Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
3 Smelling sweet of the best ointments. Thy name is as oil poured out: therefore young maidens have loved thee.
Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.
4 Draw me: we will run after thee to the odour of thy ointments. The king hath brought me into his storerooms: we will be glad and rejoice in thee, remembering thy breasts more than wine: the righteous love thee.
Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.
5 I am black but beautiful, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Cedar, as the curtains of Solomon.
Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
6 Do not consider me that I am brown, because the sun hath altered my colour: the sons of my mother have fought against me, they have made me the keeper in the vineyards: my vineyard I have not kept.
Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
7 Shew me, O thou whom my soul loveth, where thou feedest, where thou liest in the midday, lest I begin to wander after the flocks of thy companions.
Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
8 If thou know not thyself, O fairest among women, go forth, and follow after the steps of the flocks, and feed thy kids beside the tents of the shepherds.
Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
9 To my company of horsemen, in Pharao’s chariots, have I likened thee, O my love.
Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!
10 Thy cheeks are beautiful as the turtledove’s, thy neck as jewels.
Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.
11 We will make thee chains of gold, inlaid with silver.
Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
12 While the king was at his repose, my spikenard sent forth the odour thereof.
Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
13 A bundle of myrrh is my beloved to me, he shall abide between my breasts.
Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.
14 A cluster of cypress my love is to me, in the vineyards of Engaddi.
Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.
15 Behold thou art fair, O my love, behold thou art fair, thy eyes are as those of doves.
Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.
16 Behold thou art fair, my beloved, and comely. Our bed is flourishing.
Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.
17 The beams of our houses are of cedar, our rafters of cypress trees.
Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
