Song of Solomon 2
1 I am the flower of the field, and the lily of the valleys.
Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.
2 As the lily among thorns, so is my love among the daughters.
Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner.
3 As the apple tree among the trees of the woods, so is my beloved among the sons. I sat down under his shadow, whom I desired: and his fruit was sweet to my palate.
Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane.
4 He brought me into the cellar of wine, he set in order charity in me.
Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet.
5 Stay me up with flowers, compass me about with apples: because I languish with love.
Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet.
6 His left hand is under my head, and his right hand shall embrace me.
Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig.
7 I adjure you, O ye daughters of Jerusalem, by the roes, and the harts of the, fields, that you stir not up, nor make the beloved to awake, till she please.
Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!
8 The voice of my beloved, behold he cometh leaping upon the mountains, skipping over the hills.
Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.
9 My beloved is like a roe, or a young hart. Behold he standeth behind our wall, looking through the windows, looking through the lattices.
Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn.
10 Behold my beloved speaketh to me: Arise, make haste, my love, my dove, my beautiful one, and come.
Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut!
11 For winter is now past, the rain is over and gone.
For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte;
12 The flowers have appeared in our land, the time of pruning is come: the voice of the turtle is heard in our land:
blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land;
13 The fig tree hath put forth her green figs: the vines in flower yield their sweet smell. Arise, my love, my beautiful one, and come:
fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!
14 My dove in the clefts of the rock, in the hollow places of the wall, shew me thy face, let thy voice sound in my ears: for thy voice is sweet, and thy face comely.
Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager.
15 Catch us the little foxes that destroy the vines: for our vineyard hath flourished.
Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.
16 My beloved to me, and I to him who feedeth among the lilies,
Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene.
17 Till the day break, and the shadows retire. Return: be like, my beloved, to a roe, or to a young hart upon the mountains of Bether.
Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!
