< Psalms 86 >
1 A prayer for David himself. Incline thy ear, O Lord, and hear me: for I am needy and poor.
Ei bøn av David. Herre, bøyg ditt øyra, svara meg! for arm og fatig er eg.
2 Preserve my soul, for I am holy: save thy servant, O my God, that trusteth in thee.
Tak vare på mi sjæl, for eg er gudleg. Frels din tenar, du min Gud, han som lit på deg!
3 Have mercy on me, O Lord, for I have cried to thee all the day.
Ver meg nådig, Herre! For til deg ropar eg heile dagen.
4 Give joy to the soul of thy servant, for to thee, O Lord, I have lifted up my soul.
Gled din tenars sjæl! For til deg, Herre, lyfter eg mi sjæl.
5 For thou, O Lord, art sweet and mild: and plenteous in mercy to all that call upon thee.
For du, Herre, er god og viljug til forlating, og rik på miskunn for alle deim som kallar på deg.
6 Give ear, O Lord, to my prayer: and attend to the voice of my petition.
Herre, vend øyra til mi bøn, og merka på mi bønerøyst!
7 I have called upon thee in the day of my trouble: because thou hast heard me.
Den dag eg er i naud, ropar eg på deg, for du svarar meg.
8 There is none among the gods like unto thee, O Lord: and there is none according to thy works.
Ingen er som du millom gudarne, Herre, og ingi verk er som dine.
9 All the nations thou hast made shall come and adore before thee, O Lord: and they shall glorify thy name.
Alle heidningar som du hev skapt, skal koma og tilbeda for di åsyn, Herre, og dei skal æra ditt namn.
10 For thou art great and dost wonderful things: thou art God alone.
For du er stor og gjer undergjerningar, du er Gud og ingen annan.
11 Conduct me, O Lord, in thy way, and I will walk in thy truth: let my heart rejoice that it may fear thy name.
Lær meg, Herre, din veg, eg vil ferdast i di sanning; sameina mitt hjarta til å ottast ditt namn!
12 I will praise thee, O Lord my God: with my whole heart, and I will glorify thy name for ever:
Eg vil prisa deg, Herre min Gud, av alt mitt hjarta, og eg vil æra namnet ditt æveleg.
13 For thy mercy is great towards me: and thou hast delivered my soul out of the lower hell. (Sheol )
For di miskunn er stor yver meg, og du hev frelst mi sjæl frå den djupe helheimen. (Sheol )
14 O God, the wicked are risen up against me, and the assembly of the mighty have sought my soul: and they have not set thee before their eyes.
Gud, stormodige hev reist seg imot meg, og ein flokk av valdsmenner stend etter livet mitt, og dei hev ikkje deg for auga.
15 And thou, O Lord, art a God of compassion, and merciful, patient, and of much mercy, and true.
Men du, Herre, er ein miskunnsam og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og truskap.
16 O look upon me, and have mercy on me: give thy command to thy servant, and save the son of thy handmaid.
Vend deg til meg og ver meg nådig, gjev din tenar styrken din, og frels son åt di tenestkvinna!
17 Shew me a token for good: that they who hate me may see, and be confounded, because thou, O Lord, hast helped me and hast comforted me.
Gjer eit teikn med meg til det gode, at dei som hatar meg, må sjå det og skjemmast, av di du, Herre, hev hjelpt meg og trøysta meg.