Psalms 80
1 Unto the end, for them that shall he changed, a testimony for Asaph, a psalm. Give ear, O thou that rulest Israel: thou that leadest Joseph like a sheep. Thou that sittest upon the cherubims, shine forth
Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
2 Before Ephraim, Benjamin, and Manasses. Stir up thy might, and come to save us.
Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
3 Convert us, O God: and shew us thy face, and we shall be saved.
Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
4 O Lord God of hosts, how long wilt thou be angry against the prayer of thy servant?
Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
5 How long wilt thou feed us with the bread of tears: and give us for our drink tears in measure?
Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
6 Thou hast made us to be a contradiction to our neighbours: and our enemies have scoffed at us.
Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
7 O God of hosts, convert us: and shew thy face, and we shall be saved.
Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
8 Thou hast brought a vineyard out of Egypt: thou hast cast cut the Gentiles and planted it.
Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
9 Thou wast the guide of its journey in its sight: thou plantedst the roots thereof, and it filled the land.
Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
10 The shadow of it covered the hills: and the branches thereof the cedars of God.
Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
11 It stretched forth its branches unto the sea, and its boughs unto the river.
Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
12 Why hast thou broken down the hedge thereof, so that all they who pass by the way do pluck it?
Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
13 The boar out of the wood hath laid it waste: and a singular wild beast hath devoured it.
Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
14 Turn again, O God of hosts, look down from heaven, and see, and visit this vineyard:
Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
15 And perfect the same which thy right hand hath planted: and upon the son of man whom thou hast confirmed for thyself.
og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
16 Things set on fire and dug down shall perish at the rebuke of thy countenance.
Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
17 Let thy hand be upon the man of thy right hand: and upon the son of man whom thou hast confirmed for thyself.
La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
18 And we depart not from thee, thou shalt quicken us: and we will call upon thy name.
så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
19 O Lord God of hosts, convert us: and shew thy face, and we shall be saved.
Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
