Psalms 77

1 Unto the end, for Idithun, a psalm of Asaph. I cried to the Lord with my voice; to God with my voice, and he gave ear to me.

Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.

2 In the day of my trouble I sought God, with my hands lifted up to him in the night, and I was not deceived. My soul refused to be comforted:

Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.

3 I remembered God, and was delighted, and was exercised, and my spirit swooned away.

Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)

4 My eyes prevented the watches: I was troubled, and I spoke not.

Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.

5 I thought upon the days of old: and I had in my mind the eternal years.

Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.

6 And I meditated in the night with my own heart: and I was exercised and I swept my spirit.

Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.

7 Will God then cast off for ever? or will he never be more favourable again?

Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?

8 Or will he cut off his mercy for ever, from generation to generation?

Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?

9 Or will God forget to shew mercy? or will he in his anger shut up his mercies?

Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)

10 And I said, Now have I begun: this is the change of the right hand of the most High.

Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.

11 I remembered the works of the Lord: for I will be mindful of thy wonders from the beginning.

Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.

12 And I will meditate on all thy works: and will be employed in thy inventions.

Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.

13 Thy way, O God, is in the holy place: who is the great God like our God?

Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?

14 Thou art the God that dost wonders. Thou hast made thy power known among the nations:

Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.

15 With thy arm thou hast redeemed thy people the children of Jacob and of Joseph.

Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)

16 The waters saw thee, O God, the waters saw thee: and they were afraid, and the depths were troubled.

Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.

17 Great was the noise of the waters: the clouds sent out a sound. For thy arrows pass:

Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.

18 The voice of thy thunder in a wheel. Thy lightnings enlightened the world: the earth shook and trembled.

Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.

19 Thy way is in the sea, and thy paths in many waters: and thy footsteps shall not be known.

I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.

20 Thou hast conducted thy people like sheep, by the hand of Moses and Aaron.

Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.