Psalms 77

1 Unto the end, for Idithun, a psalm of Asaph. I cried to the Lord with my voice; to God with my voice, and he gave ear to me.

Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

2 In the day of my trouble I sought God, with my hands lifted up to him in the night, and I was not deceived. My soul refused to be comforted:

På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

3 I remembered God, and was delighted, and was exercised, and my spirit swooned away.

Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)

4 My eyes prevented the watches: I was troubled, and I spoke not.

Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

5 I thought upon the days of old: and I had in my mind the eternal years.

Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

6 And I meditated in the night with my own heart: and I was exercised and I swept my spirit.

Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

7 Will God then cast off for ever? or will he never be more favourable again?

Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

8 Or will he cut off his mercy for ever, from generation to generation?

Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

9 Or will God forget to shew mercy? or will he in his anger shut up his mercies?

Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)

10 And I said, Now have I begun: this is the change of the right hand of the most High.

Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

11 I remembered the works of the Lord: for I will be mindful of thy wonders from the beginning.

Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

12 And I will meditate on all thy works: and will be employed in thy inventions.

Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

13 Thy way, O God, is in the holy place: who is the great God like our God?

Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

14 Thou art the God that dost wonders. Thou hast made thy power known among the nations:

Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

15 With thy arm thou hast redeemed thy people the children of Jacob and of Joseph.

Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)

16 The waters saw thee, O God, the waters saw thee: and they were afraid, and the depths were troubled.

Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

17 Great was the noise of the waters: the clouds sent out a sound. For thy arrows pass:

Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

18 The voice of thy thunder in a wheel. Thy lightnings enlightened the world: the earth shook and trembled.

Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

19 Thy way is in the sea, and thy paths in many waters: and thy footsteps shall not be known.

Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

20 Thou hast conducted thy people like sheep, by the hand of Moses and Aaron.

Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.