Psalms 74
1 Understanding for Asaph. O God, why hast thou cast us off unto the end: why is thy wrath enkindled against the sheep of thy pasture?
En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
2 Remember thy congregation, which thou hast possessed from the beginning. The sceptre of thy inheritance which thou hast redeemed: mount Sion in which thou hast dwelt.
Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
3 Lift up thy hands against their pride unto the end; see what things the enemy hath done wickedly in the sanctuary.
Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
4 And they that hate thee have made their boasts, in the midst of thy solemnity. They have set up their ensigns for signs,
Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
5 And they knew not both in the going out and on the highest top. As with axes in a wood of trees,
Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
6 They have cut down at once the gates thereof, with axe and hatchet they have brought it down.
Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
7 They have set fire to thy sanctuary: they have defiled the dwelling place of thy name on the earth.
De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
8 They said in their heart, the whole kindred of them together: Let us abolish all the festival days of God from the land.
De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
9 Our signs we have not seen, there is now no prophet: and he will know us no more.
Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
10 How long, O God, shall the enemy reproach: is the adversary to provoke thy name for ever?
Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
11 Why dost thou turn away thy hand: and thy right hand out of the midst of thy bosom for ever?
Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
12 But God is our king before ages: he hath wrought salvation in the midst of the earth.
Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
13 Thou by thy strength didst make the sea firm: thou didst crush the heads of the dragons in the waters.
Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
14 Thou hast broken the heads of the dragon: thou hast given him to be meat for the people of the Ethiopians.
Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
15 Thou hast broken up the fountains and the torrents: thou hast dried up the Ethan rivers.
Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
16 Thine is the day, and thine is the night: thou hast made the morning light and the sun.
Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
17 Thou hast made all the borders of the earth: the summer and the spring were formed by thee.
Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
18 Remember this, the enemy hath reproached the Lord: and a foolish people hath provoked thy name.
Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
19 Deliver not up to beasts the souls that confess to thee: and forget not to the end the souls of thy poor.
Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
20 Have regard to thy covenant: for they that are the obscure of the earth have been filled with dwellings of iniquity.
Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
21 Let not the humble be turned away with confusion: the poor and needy shall praise thy name.
La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
22 Arise, O God, judge thy own cause: remember thy reproaches with which the foolish man hath reproached thee all the day.
Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
23 Forget not the voices of thy enemies: the pride of them that hate thee ascendeth continually.
Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
