Psalms 71

1 A psalm for David. Of the sons of Jonadab, and the former captives. In thee, O Lord, I have hoped, let me never be put to confusion:

Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!

2 Deliver me in thy justice, and rescue me. Incline thy ear unto me, and save me.

Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!

3 Be thou unto me a God, a protector, and a place of strength: that thou mayst make me safe. For thou art my firmament and my refuge.

Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.

4 Deliver me, O my God, out of the hand of the sinner, and out of the hand of the transgressor of the law and of the unjust.

Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!

5 For thou art my patience, O Lord: my hope, O Lord, from my youth;

For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.

6 By thee have I been confirmed from the womb: from my mother’s womb thou art my protector. Of thee shall I continually sing:

På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.

7 I run become unto many as a wonder, but thou art a strong helper.

Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.

8 Let my mouth be filled with praise, that I may sing thy glory; thy greatness all the day long.

Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.

9 Cast me not off in the time of old age: when my strength shall fail, do not thou forsake me.

Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!

10 For my enemies have spoken against me; and they that watched my soul have consulted together,

For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,

11 Saying: God hath forsaken him: pursue and take him, for there is none to deliver him.

og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»

12 O God, be not thou far from me: O my God, make haste to my help.

Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!

13 Let them be confounded and come to nothing that detract my soul; let them be covered with confusion and shame that seek my hurt.

Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!

14 But I will always hope; and will add to all thy praise.

Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.

15 My mouth shall shew forth thy justice; thy salvation all the day long. Because I have not known learning,

Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.

16 I will enter into the powers of the Lord: O Lord, I will be mindful of thy justice alone.

Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.

17 Thou hast taught me, O God, from my youth: and till now I will declare thy wonderful works.

Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.

18 And unto old age and grey hairs: O God, forsake me not, Until I shew forth thy arm to all the generation that is to come: Thy power,

Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.

19 And thy justice, O God, even to the highest great things thou hast done: O God, who is like to thee?

Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?

20 How great troubles hast thou shewn me, many and grievous: and turning thou hast brought me to life, and hast brought me back again from the depths of the earth:

Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.

21 Thou hast multiplied thy magnificence; and turning to me thou hast comforted me.

Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.

22 For I will also confess to thee thy truth with the instruments of psaltery: O God, I will sing to thee with the harp, thou holy one of Israel.

So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.

23 My lips shall greatly rejoice, when I shall sing to thee; and my soul which thou hast redeemed.

Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.

24 Yea and my tongue shall meditate on thy justice all the day; when they shall be confounded and put to shame that seek evils to me.

Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.