< Psalms 67 >
1 Unto the end, in, hymns, a psalm of a canticle for David. May God have mercy on us, and bless us: may he cause the light of his countenance to shine upon us, and may he have mercy on us.
Til sangmesteren på strengelek; en salme, en sang. Gud være oss nådig og velsigne oss, han la sitt åsyn lyse hos oss, (sela)
2 That we may know thy way upon earth: thy salvation in all nations.
forat man på jorden må kjenne din vei, blandt alle hedninger din frelse.
3 Let people confess to thee, O God: let all people give praise to thee.
Folkene skal prise dig, Gud! Folkene skal prise dig, alle tilsammen.
4 Let the nations be glad and rejoice: for thou judgest the people with justice, and directest the nations upon earth.
Folkeslagene skal fryde sig og juble; for du dømmer folkene med rett, og folkeslagene på jorden leder du. (Sela)
5 Let the people, O God, confess to thee: let all the people give praise to thee:
Folkene skal prise dig, Gud! Folkene skal prise dig, alle tilsammen.
6 The earth hath yielded her fruit. May God, our God bless us,
Landet har gitt sin grøde; Gud, vår Gud, velsigner oss.
7 May God bless us: and all the ends of the earth fear him.
Gud velsigner oss, og alle jordens ender skal frykte ham.