Psalms 66

1 Unto the end, a canticle of a psalm of the resurrection. Shout with joy to God, all the earth,

Til songmeisteren; ein song, ein salme. Ropa fagnadrop for Gud, all jordi!

2 Sing ye a psalm to his name; give glory to his praise.

Syng ut hans namns æra, gjev honom æra til hans pris!

3 Say unto God, How terrible are thy works, O Lord! in the multitude of thy strength thy enemies shall lie to thee.

Seg til Gud: «Kor skræmelege dine verk er! For di store magt skuld må dine fiendar gjøla for deg.

4 Let all the earth adore thee, and sing to thee: let it sing a psalm to thy name.

All jordi skal tilbeda deg og syngja deg lov, dei skal syngja um ditt namn.» (Sela)

5 Come and see the works of God; who is terrible in his counsels over the sons of men.

Kom og sjå Guds gjerningar! Skræmeleg er han i gjerning mot menneskjeborni.

6 Who turneth the sea into dry land, in the river they shall pass on foot: there shall we rejoice in him.

Han gjorde havet um til turrlende, gjenom elvi gjekk dei til fots; der gledde me oss i honom.

7 Who by his power ruleth for ever: his eyes behold the nations; let not them that provoke him he exalted in themselves.

Han råder med sitt velde æveleg, hans augo gjæter heidningarne; dei tråssuge må ikkje upphøgja seg. (Sela)

8 O bless our God, ye Gentiles: and make the voice of his praise to be heard.

De folk, lova vår Gud, og lat røysti av hans lovsong verta høyrd!

9 Who hath set my soul to live: and hath not suffered my feet to be moved:

han som heldt vår sjæl i live, og ikkje let vår fot vera ustød.

10 For thou, O God, hast proved us: thou hast tried us by fire, as silver is tried.

For du prøvde oss, Gud, du reinsa oss, som dei reinsar sylv.

11 Thou hast brought us into a net, thou hast laid afflictions on our back:

Du førde oss inn i eit garn, du lagde ei tyngjande byrd på våre lender.

12 Thou hast set men over our heads. We have passed through tire and water, and thou hast brought us out into a refreshment.

Du let menneskje fara yver vårt hovud, me kom i eld og vatn - men du førde oss ut til uppkveikjing.

13 I will go into thy house with burnt offerings: I will pay thee my vows,

Eg vil ganga inn i ditt hus med brennoffer; eg vil gjeva deg det eg hev lova,

14 Which my lips have uttered, And my mouth hath spoken, when I was in trouble.

det som gjekk yver mine lippor, og som munnen min tala ut då eg var i naud.

15 I will offer up to thee holocausts full of marrow, with burnt offerings of rams: I will offer to thee bullocks with goats.

Brennoffer av feite sauer vil eg ofra til deg med eim av verar, eg vil ofra både uksar og bukkar. (Sela)

16 Come and hear, all ye that fear God, and I will tell you what great things he hath done for my soul.

Kom og høyr, so vil eg fortelja, alle de som ottast Gud, kva han hev gjort for mi sjæl.

17 I cried to him with my mouth: and I extolled him with my tongue.

Til honom ropa eg med min munn, og lovsong var på tunga mi.

18 If I have looked at iniquity in my heart, the Lord will not hear me.

Hadde eg stila på urett i mitt hjarta, vilde Herren ikkje høyra.

19 Therefore hath God heard me, and hath attended to the voice of my supplication.

Men Gud hev høyrt, han lydde på mi bønerøyst.

20 Blessed be God, who hath not turned away my prayer, nor his mercy from me.

Lova vere Gud, som ikkje viste mi bøn ifrå seg og ikkje tok frå meg si miskunn!