Psalms 64

1 Unto the end, a psalm for David. Hear, O God, my prayer, when I make supplication to thee: deliver my soul from the fear of the enemy.

Til songmeisteren; ein salme av David. Gud, høyr mi røyst når eg klagar, vara mitt liv frå fiende-skræmsla!

2 Thou hast protected me from the assembly of the malignant; from the multitude of the workers of iniquity.

Gøym meg for løyndelaget av dei vonde, for den bråkande hop av illgjerningsmenner,

3 For they have whetted their tongues like a sword; they have bent their bow a bitter thing,

som kvesser si tunga som eit sverd, siktar med si pil, det beiske ord,

4 To shoot in secret the undefiled.

og vil skjota ned den uskuldige i løynd; brått skyt dei honom og ræddast ikkje.

5 They will shoot at him on a sudden, and will not fear: they are resolute in wickedness. They have talked of hiding snares; they have said: Who shall see them?

Dei styrkjer seg i si vonde råd, dei fortel at dei vil leggja løynde snaror, dei segjer: «Kven ser deim?»

6 They have searched after iniquities: they have failed in their search. Man shall come to a deep heart:

Dei tenkjer upp ugjerningar: «Me er ferdige, tanken er tenkt» - og det indste i mannen og hjarta er djupt.

7 And God shall be exalted. The arrows of children are their wounds:

Då skyt Gud deim, pili kjem brått og sårar deim.

8 And their tongues against them are made weak. All that saw them were troubled;

Dei stupar ned, deira tunge kjem yver deim, alle som ser på deim, rister på hovudet.

9 And every man was afraid. And they declared the works of God: and understood his doings.

Og alle menneskje ræddast og forkynner Guds gjerning, og hans verk skynar dei.

10 The just shall rejoice in the Lord, and shall hope in him: and all the upright in heart shall be praised.

Den rettferdige gleder seg i Herren og flyr til honom, og alle ærlege av hjarta prise seg sæle.