Psalms 56

1 Unto the end, for a people that is removed at a distance from the sanctuary for David, for an inscription of a title (or pillar) when the Philistines held him in Geth. Have mercy on me, O God, for man hath trodden me under foot; all the day long he hath afflicted me fighting against me.

Til songmeisteren, etter «Den mållause duva langt burte»; av David, ein miktam, då filistarane tok honom i Gat. Ver meg nådig, Gud, for menneskje vil sluka meg; heile dagen trengjer dei meg med strid.

2 My enemies have trodden on me all the day long; for they are many that make war against me.

Dei vil sluka meg dei som lurar på meg, heile dagen; for mange er dei som i stormod strider imot meg.

3 From the height of the day I shall fear: but I will trust in thee.

Den dagen då eg ottast, set eg mi lit til deg.

4 In God I will praise my words, in God I have put my trust: I will not fear what flesh can do against me.

Ved Gud skal eg lova hans ord, til Gud set eg lit, eg ottast ikkje, kva skulde kjøt kunna gjera meg?

5 All the day long they detested my words: all their thoughts were against me unto evil.

Heile dagen rengjer dei mine ord; alle deira tankar er imot meg til det som vondt er.

6 They will dwell and hide themselves: they will watch my heel. As they have waited for my soul,

Dei slær seg saman, dei lurer, dei vaktar på mine stig, då dei trår etter livet mitt.

7 For nothing shalt thou save them: in thy anger thou shalt break the people in pieces, O God,

Skulde dei med sin vondskap koma seg undan? Gud, støyt folkeslag ned i vreide!

8 I have declared to thee my life: thou hast set my tears in thy sight, As also in thy promise.

Du hev talt kor ofte eg hev fare på flugt, mine tåror er gøymde i di flaska; stend dei ikkje i di bok?

9 Then shall my enemies be turned back. In what day soever I shall call upon thee, behold I know thou art my God.

Då skal mine fiendar venda attende, den dagen eg ropar; det veit eg, at Gud er med meg.

10 In God will I praise the word, in the Lord will I praise his speech.

Ved Gud skal eg lova ordet; ved Herren skal eg lova ordet.

11 In God have I hoped, I will not fear what man can do to me.

Til Gud set eg lit, eg ottast ikkje; kva kann menneskje gjera meg?

12 In me, O God, are vows to thee, which I will pay, praises to thee:

Gud, eg hev lovnader på meg til deg; eg vil løysa deim ut med takkoffer til deg.

13 Because thou hast delivered my soul from death, my feet from falling: that I may please in the sight of God, in the light of the living.

For du hev berga mi sjæl frå dauden, ja mine føter frå fall, so eg kann ferdast for Gud i ljoset åt dei livande.