Psalms 56

1 Unto the end, for a people that is removed at a distance from the sanctuary for David, for an inscription of a title (or pillar) when the Philistines held him in Geth. Have mercy on me, O God, for man hath trodden me under foot; all the day long he hath afflicted me fighting against me.

Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.

2 My enemies have trodden on me all the day long; for they are many that make war against me.

Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.

3 From the height of the day I shall fear: but I will trust in thee.

På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.

4 In God I will praise my words, in God I have put my trust: I will not fear what flesh can do against me.

Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?

5 All the day long they detested my words: all their thoughts were against me unto evil.

Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.

6 They will dwell and hide themselves: they will watch my heel. As they have waited for my soul,

De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.

7 For nothing shalt thou save them: in thy anger thou shalt break the people in pieces, O God,

Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

8 I have declared to thee my life: thou hast set my tears in thy sight, As also in thy promise.

Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

9 Then shall my enemies be turned back. In what day soever I shall call upon thee, behold I know thou art my God.

Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.

10 In God will I praise the word, in the Lord will I praise his speech.

Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.

11 In God have I hoped, I will not fear what man can do to me.

Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?

12 In me, O God, are vows to thee, which I will pay, praises to thee:

På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.

13 Because thou hast delivered my soul from death, my feet from falling: that I may please in the sight of God, in the light of the living.

For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.