Psalms 51

1 Unto the end, a psalm of David, When Nathan the prophet came to him after he had sinned with Bethsabee. Have mercy on me, O God, according to thy great mercy. And according to the multitude of thy tender mercies blot out my iniquity.

Til songmeisteren; ein salme av David, då profeten Natan kom til honom, etter han hadde gjenge inn til Batseba. Gud, ver meg nådig etter di miskunn! Sletta ut mine brot etter din store godhug!

2 Wash me yet more from my iniquity, and cleanse me from my sin.

Två meg vel rein frå mi skuld, og reinsa meg frå mi synd!

3 For I know my iniquity, and my sin is always before me.

For mine misgjerningar kjenner eg, og mi synd er alltid framfyre meg.

4 To thee only have I sinned, and have done evil before thee: that thou mayst be justified in thy words and mayst overcome when thou art judged.

Mot deg einast hev eg synda og gjort det som vondt er i dine augo, so du må vera rettferdig når du talar, vera rein når du dømer.

5 For behold I was conceived in iniquities; and in sins did my mother conceive me.

Sjå, eg er fødd i misgjerning, og mor mi hev avla meg i synd.

6 For behold thou hast loved truth: the uncertain and hidden things of thy wisdom thou hast made manifest to me.

Sjå, du hev lyst til sanning i innarste; so lær meg då visdom i hjartans løynrom!

7 Thou shalt sprinkle me with hyssop, and I shall be cleansed: thou shalt wash me, and I shall be made whiter than snow.

Reinsa meg frå synd med isop, so eg vert rein! Två meg, so eg vert kvitare enn snø!

8 To my hearing thou shalt give joy and gladness: and the bones that have been humbled shall rejoice.

Lat meg høyra fagnad og gleda, lat dei bein fagna seg som du hev slege sund!

9 Turn away thy face from my sins, and blot out all my iniquities.

Løyn di åsyn for mine synder, og sletta ut alle mine misgjerningar!

10 Create a clean heart in me, O God: and renew a right spirit within my bowels.

Gud, skap i meg eit reint hjarta, og gjev meg ei ny, stødug ånd inni meg!

11 Cast me not away from thy face; and take not thy holy spirit from me.

Kasta meg ikkje burt frå di åsyn, og tak ikkje din heilage ande frå meg!

12 Restore unto me the joy of thy salvation, and strengthen me with a perfect spirit.

Gjev meg atter fagnaden av di frelsa, og haldt meg uppe med ei viljug ånd!

13 I will teach the unjust thy ways: and the wicked shall be converted to thee.

So vil eg læra lovbrjotarar dine vegar, og syndarar skal venda um til deg.

14 Deliver me from blood, O God, thou God of my salvation: and my tongue shall extol thy justice.

Gud, fria meg frå blodskuld, Gud, mine frelsar! So skal mi tunga fagna seg høgt yver di rettferd.

15 O Lord, thou wilt open my lips: and my mouth shall declare thy praise.

Herre, lat upp mine lippor! So skal min munn forkynna din pris.

16 For if thou hadst desired sacrifice, I would indeed have given it: with burnt offerings thou wilt not be delighted.

For du hev ikkje lyst til slagtoffer - elles skulde eg gjeva deg det; i brennoffer hev du ikkje hugnad.

17 A sacrifice to God is an afflicted spirit: a contrite and humbled heart, O God, thou wilt not despise.

Offer for Gud er ei sundbroti ånd; eit sundbrote og knust hjarta vil du, Gud, ikkje forsmå.

18 Deal favourably, O Lord, in thy good will with Sion; that the walls of Jerusalem may be built up.

Gjer vel imot Sion etter din nåde, bygg murarne åt Jerusalem!

19 Then shalt thou accept the sacrifice of justice, oblations and whole burnt offerings: then shall they lay calves upon thy altar.

Då skal du hava hugnad i rettferds offer, i brennoffer og heiloffer; då skal dei ofra uksar på ditt altar.