< Psalms 5 >

1 Unto the end, for her that obtaineth the inheritance. A psalm of David. Give ear, O Lord, to my words, understand my cry.
Til songmeisteren, til Nehilot; ein salme av David. Vend øyra til mine ord, Herre, gjev gaum etter min sukk!
2 Hearken to the voice of my prayer, O my King and my God.
Lyd til mitt rop um hjelp, min konge og min Gud! For til deg bed eg.
3 For to thee will I pray: O Lord, in the morning thou shalt hear my voice.
Herre, um morgonen vil du høyre mi røyst; um morgonen legg eg mi sak fram for deg og ventar.
4 In the morning I will stand before thee, and will see: because thou art not a God that willest iniquity.
For du er ikkje ein Gud som hev hugnad i ugudleg åtferd; den vonde fær ikkje bu hjå deg.
5 Neither shall the wicked dwell near thee: nor shall the unjust abide before thy eyes.
Dei ovmodige kann ikkje standa seg for dine augo; du hatar alle som gjer urett.
6 Thou hatest all the workers of iniquity: Thou wilt destroy all that speak a lie. The bloody and the deceitful man the Lord will abhor.
Du let deim som talar lygn ganga under; den blodgiruge og falske mann styggjest Herren ved.
7 But as for me in the multitude of thy mercy, I will come into thy house; I will worship towards thy holy temple, in thy fear.
Men eg vil ved di store miskunn ganga inn i ditt hus, vil med otte for deg falla ned framfyre ditt heilage tempel.
8 Conduct me, O Lord, in thy justice: because of my enemies, direct my way in thy sight.
Herre, leid meg ved di rettferd, for deira skuld som lurar på meg, jamna din veg for meg!
9 For there is no truth in their mouth; their heart is vain.
For det finst ikkje sanning i deira munn; det indre i deim er ein avgrunn; strupen deira er ei opi grav; tunga si gjer dei hål.
10 Their throat is an open sepulchre: they dealt deceitfully with their tongues: judge them, O God. Let them fall from their devices: according to the multitude of their wickedness cast them out: for they have provoked thee, O Lord.
Gud, døm dei skuldige! Lat deim falla for sine eigne meinråder, støyt deim ned for deira mange misgjerningar! for dei hev gjort upprør mot deg.
11 But let all them be glad that hope in thee: they shall rejoice for ever, and thou shalt dwell in them. And all they that love thy name shall glory in thee:
Men lat alle deim gleda seg, som set si lid til deg! Lat deim til æveleg tid fagna seg høgt, av di du vil verja deim; og lat deim som elskar ditt namn frygda seg i deg!
12 For thou wilt bless the just. O Lord, thou hast crowned us, as with a shield of thy good will.
For du, Herre, velsignar den rettferdige; du vernar honom med nåde som med ein skjold.

< Psalms 5 >