Psalms 5
1 Unto the end, for her that obtaineth the inheritance. A psalm of David. Give ear, O Lord, to my words, understand my cry.
Til sangmesteren, til Nehilot; en salme av David. Vend øret til mine ord, Herre, akt på min tanke!
2 Hearken to the voice of my prayer, O my King and my God.
Merk på mitt klagerop, min konge og min Gud! For til dig beder jeg.
3 For to thee will I pray: O Lord, in the morning thou shalt hear my voice.
Herre, årle høre du min røst! Årle legger jeg min sak frem for dig og venter.
4 In the morning I will stand before thee, and will see: because thou art not a God that willest iniquity.
For du er ikke en Gud som har behag i ugudelighet; den onde får ikke bo hos dig.
5 Neither shall the wicked dwell near thee: nor shall the unjust abide before thy eyes.
Overmodige får ikke stå frem for dine øine; du hater alle dem som gjør urett.
6 Thou hatest all the workers of iniquity: Thou wilt destroy all that speak a lie. The bloody and the deceitful man the Lord will abhor.
Du lar dem som taler løgn, gå til grunne; den blodgjerrige og falske mann er en vederstyggelighet for Herren.
7 But as for me in the multitude of thy mercy, I will come into thy house; I will worship towards thy holy temple, in thy fear.
Men jeg går ved din megen miskunn inn i ditt hus, jeg kaster mig ned foran ditt hellige tempel i din frykt.
8 Conduct me, O Lord, in thy justice: because of my enemies, direct my way in thy sight.
Herre, led mig ved din rettferdighet for mine motstanderes skyld, gjør din vei jevn for mitt åsyn!
9 For there is no truth in their mouth; their heart is vain.
For det er ikke sannhet i deres munn; deres indre er fordervelse, deres strupe en åpen grav; sin tunge gjør de glatt.
10 Their throat is an open sepulchre: they dealt deceitfully with their tongues: judge them, O God. Let them fall from their devices: according to the multitude of their wickedness cast them out: for they have provoked thee, O Lord.
Døm dem skyldige, Gud! La dem falle for sine råds skyld, styrt dem ned for deres mange misgjerninger! For de er gjenstridige mot dig.
11 But let all them be glad that hope in thee: they shall rejoice for ever, and thou shalt dwell in them. And all they that love thy name shall glory in thee:
Da skal alle de som tar sin tilflukt til dig, glede sig; til evig tid skal de juble, og du skal verne om dem; og de som elsker ditt navn, skal fryde sig i dig.
12 For thou wilt bless the just. O Lord, thou hast crowned us, as with a shield of thy good will.
For du velsigner den rettferdige, Herre! Som med et skjold dekker du ham med nåde.
