Psalms 40
1 Unto the end, a psalm for David himself. With expectation I have waited for the Lord, and he was attentive to me.
Til sangmesteren; av David; en salme. Jeg bidde på Herren; da bøide han sig til mig og hørte mitt rop.
2 And he heard my prayers, and brought me out of the pit of misery and the mire of dregs. And he set my feet upon a rock, and directed my steps.
Og han drog mig op av fordervelsens grav, av det dype dynd, og han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trin faste.
3 And he put a new canticle into my mouth, a song to our God. Many shall see, and shall fear: and they shall hope in the Lord.
Og han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange ser det og frykter og setter sin lit til Herren.
4 Blessed is the man whose trust is in the name of the Lord; and who hath not had regard to vanities, and lying follies.
Salig er den mann som setter sin lit til Herren og ikke vender sig til overmodige og til dem som bøier av til løgn.
5 Thou hast multiplied thy wonderful works, O Lord my God: and in thy thoughts there is no one like to thee. I have declared and I have spoken they are multiplied above number.
Herre min Gud, du har gjort dine undergjerninger og dine tanker mangfoldige imot oss; intet er å ligne med dig; vil jeg kunngjøre og utsi dem, da er de flere enn at de kan telles.
6 Sacrifice and oblation thou didst not desire; but thou hast pierced ears for me. Burnt offering and sin offering thou didst not require:
Til slaktoffer og matoffer har du ikke lyst - du har boret ører på mig - brennoffer og syndoffer krever du ikke.
7 Then said I, Behold I come. In the head of the book it is written of me
Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen er mig foreskrevet;
8 That I should do thy will: O my God, I have desired it, and thy law in the midst of my heart.
å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.
9 I have declared thy justice in a great church, lo, I will not restrain my lips: O Lord, thou knowest it.
Jeg har budskap om rettferdighet i en stor forsamling; se, jeg lukket ikke mine leber; Herre, du vet det.
10 I have not hid thy justice within my heart: I have declared thy truth and thy salvation. I have not concealed thy mercy and thy truth from a great council.
Din rettferdighet skjulte jeg ikke i mitt hjerte, jeg kunngjorde din trofasthet og din frelse; jeg dulgte ikke din miskunnhet og din sannhet for en stor forsamling.
11 Withhold not thou, O Lord, thy tender mercies from me: thy mercy and thy truth have always upheld me.
Du, Herre, vil ikke lukke din barmhjertighet for mig; din miskunnhet og din sannhet vil alltid vokte mig.
12 For evils without number have surrounded me; my iniquities have overtaken me, and I was not able to see. They are multiplied above the hairs of my head: and my heart hath forsaken me.
For trengsler uten tall har omspent mig, mine misgjerninger har grepet mig, så jeg ikke kan se; de er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har sviktet mig.
13 Be pleased, O Lord, to deliver me, look down, O Lord, to help me.
La det behage dig, Herre, å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig!
14 Let them be confounded and ashamed together, that seek after my soul to take it away. Let them be turned backward and be ashamed that desire evils to me.
La alle dem bli til skam og spott som står mig efter livet og vil rive det bort! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme!
15 Let them immediately bear their confusion, that say to me: Tis well, tis well.
La dem som sier til mig: Ha, ha! forferdes over sin skjensel.
16 Let all that seek thee rejoice and be glad in thee: and let such as love thy salvation say always: The Lord be magnified.
La alle dem som søker dig, fryde og glede sig i dig! La dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Herren!
17 But I am a beggar and poor: the Lord is careful for me. Thou art my helper and my protector: O my God, be not slack.
For jeg er elendig og fattig; Herren vil tenke på mig. Du er min hjelp og min frelser; min Gud, dryg ikke!
