Psalms 4
1 Unto the end, in verses. A psalm for David. When I called upon him, the God of my justice heard me: when I was in distress, thou hast enlarged me. Have mercy on me: and hear my prayer.
Til sangmesteren, med strengelek; en salme av David. Når jeg roper, da svar mig, min rettferdighets Gud! I trengsel har du gitt mig rum; vær mig nådig og hør min bønn!
2 O ye sons of men, how long will you be dull of heart? why do you love vanity, and seek after lying?
I veldige menn! Hvor lenge skal min ære være til spott? Hvor lenge vil I elske det som fåfengt er, søke løgn? (Sela)
3 Know ye also that the Lord hath made his holy one wonderful: the Lord will hear me when I shall cry unto him.
Vit dog at Herren har utkåret sig en from! Herren hører når jeg roper til ham.
4 Be angry, and sin not: the things you say in your hearts, be sorry for them upon your beds.
Vredes, men synd ikke! Tenk efter i eders hjerte på eders leie og vær stille! (Sela)
5 Offer up the sacrifice of justice, and trust in the Lord: many say, Who sheweth us good things?
Ofre rettferdighets offere, og sett eders lit til Herren!
6 The light of thy countenance O Lord, is signed upon us: thou hast given gladness in my heart.
Mange sier: Hvem vil dog la oss se godt? Opløft du ditt åsyns lys over oss, Herre!
7 By the fruit of their corn, their wine and oil, they are multiplied.
Du har gitt mig glede i mitt hjerte, større enn deres når deres korn og most er mangfoldig.
8 In peace in the selfsame I will sleep, and I will rest: For thou, O Lord, singularly hast settled me in hope.
I fred vil jeg både legge mig ned og sove inn; for du, Herre, lar mig bo for mig selv, i trygghet.
