Psalms 35
1 For David himself. Judge thou, O Lord, them that wrong me: overthrow them that fight against me.
Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
2 Take hold of arms and shield: and rise up to help me.
Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
3 Bring out the sword, and shut up the way against them that persecute me: say to my soul: I am thy salvation.
Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
4 Let them be confounded and ashamed that seek after my soul. Let them be turned back and be confounded that devise against me.
La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
5 Let them become as dust before the wind: and let the angel of the Lord straiten them.
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
6 Let their way become dark and slippery; and let the angel of the Lord pursue them.
La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
7 For without cause they have hidden their net for me unto destruction: without cause they have upbraided my soul.
For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
8 Let the snare which he knoweth not come upon him: and let the net which he hath hidden catch him: and let the net which he hath hidden catch him: and into that very snare let them fall.
La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
9 But my soul shall rejoice in the Lord; and shall be delighted in his salvation.
Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
10 All my bones shall say: Lord, who is like to thee? Who deliverest the poor from the hand of them that are stronger than he; the needy and the poor from them that strip him.
alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
11 Unjust witnesses rising up have asked me things I knew not.
Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
12 They repaid me evil for good: to the depriving me of my soul.
De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
13 But as for me, when they were troublesome to me, I was clothed with haircloth. I humbled my soul with fasting; and my prayer shall be turned into my bosom.
Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
14 As a neighbour and as an own brother, so did I please: as one mourning and sorrowful so was I humbled.
Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
15 But they rejoiced against me, and came together: scourges were gathered together upon me, and I knew not.
Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
16 They were separated, and repented not: they tempted me, they scoffed at me with scorn: they gnashed upon me with their teeth.
Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
17 Lord, when wilt thou look upon me? rescue thou soul from their malice: my only one from the lions.
Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
18 I will give thanks to thee in a great church; I will praise thee in a strong people.
Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
19 Let not them that are my enemies wrongfully rejoice over me: who have hated me without cause, and wink with the eyes.
La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
20 For they spoke indeed peaceably to me; and speaking in the anger of the earth they devised guile.
For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
21 And they opened their mouth wide against me; they said: Well done, well done, our eyes have seen it.
Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
22 Thou hast seen, O Lord, be not thou silent: O Lord, depart not from me.
Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
23 Arise, and be attentive to my judgment: to my cause, my God, and my Lord.
Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
24 Judge me, O Lord my God according to thy justice, and let them not rejoice over me.
Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
25 Let them not say in their hearts: It is well, it is well, to our mind: neither let them say: We have swallowed him up.
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
26 Let them blush: and be ashamed together, who rejoice at my evils. Let them be clothed with confusion and shame, who speak great things against me.
La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
27 Let them rejoice and be glad, who are well pleased with my justice, and let them say always: The Lord be magnified, who delights in the peace of his servant.
La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
28 Any my tongue shall meditate thy justice, thy praise all the day long.
Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
