Psalms 34
1 For David, when he changed his countenance before Achimelech, who dismissed him, and he went his way. I will bless the Lord at all times, his praise shall be always in my mouth.
Av David, då han gjorde seg galen hjå Abimelek, so han jaga honom av, og han gjekk burt. Eg vil lova Herren alle tider, hans pris skal stendigt vera i min munn.
2 In the Lord shall my soul be praised: let the meek hear and rejoice.
Mi sjæl skal rosa seg av Herren; dei spaklyndte skal høyra det og gleda seg.
3 O magnify the Lord with me; and let us extol his name together.
Lova Herren storleg med meg, og lat oss saman upphøgja hans namn!
4 I sought the Lord, and he heard me; and he delivered me from all my troubles.
Eg søkte Herren, og han svara meg og fria meg frå alle mine rædslor.
5 Come ye to him and be enlightened: and your faces shall not be confounded.
Dei som skoda upp til honom, lyste av gleda, og deira andlit turvte aldri blygjast.
6 This poor man cried, and the Lord heard him: and saved him out of all his troubles.
Her er ein arming som ropa, og Herren høyrde og frelste honom frå alle hans trengslor.
7 The angel of the Lord shall encamp round about them that fear him: and shall deliver them.
Herrens englar lægrar seg rundt ikring deim som ottast honom, og han friar deim ut.
8 O taste, and see that the Lord is sweet: blessed is the man that hopeth in him.
Smaka og sjå at Herren er god! Sæl er den mann som flyr til honom.
9 Fear the Lord, all ye his saints: for there is no want to them that fear him.
Ottast Herren, de hans heilage, for inkje vantar dei som ottast honom.
10 The rich have wanted, and have suffered hunger: but they that seek the Lord shall not be deprived of any good.
Unge løvor lid naud og svelt, men dei som søkjer Herren, deim vantar det inkje godt.
11 Come, children, hearken to me: I will teach you the fear of the Lord.
Kom born, høyr meg! Eg vil læra dykk otte for Herren.
12 Who is the man that desireth life: who loveth to see good days?
Kven er den mann som hev lyst til liv, som ynskjer seg dagar til å sjå lukka?
13 Keep thy tongue from evil, and thy lips from speaking guile.
Vakta di tunga frå det som vondt er, og lippor for svikfull tale!
14 Turn away from evil and do good: seek after peace and pursue it.
Vik burt frå det vonde og gjer det gode, søk fred og far etter honom!
15 The eyes of the Lord are upon the just: and his ears unto their prayers.
Herrens augo er vende til dei rettferdige, og hans øyro til deira rop.
16 But the countenance of the Lord is against them that do evil things: to cut off the remembrance of them from the earth.
Herrens åsyn er imot deim som gjer vondt, til å rydja ut deira minne frå jordi.
17 The just cried, and the Lord heard them: and delivered them out of all their troubles.
Hine ropar, og Herren høyrer og friar deim ut or alle deira trengslor.
18 The Lord is nigh unto them that are of a contrite heart: and he will save the humble of spirit.
Herren er nær hjå deim som hev eit sundbrote hjarta, og frelser deim som hev ei hugsprengd ånd.
19 Many are the afflictions of the just; but out of them all will the Lord deliver them.
Mange ulukkor kjem yver den rettferdige, men Herren friar honom ut or deim alle.
20 The Lord keepeth all their bones, not one of them shall be broken.
Herren tek vare på alle hans bein, ikkje eitt av deim vert brote.
21 The death of the wicked is very evil: and they that hate the just shall be guilty.
Ulukka drep den ugudlege, og dei som hatar den rettferdige, vert saka.
22 The Lord will redeem the souls of his servants: and none of them that trust in him shall offend.
Herren løyser ut deira sjæl som tener honom, og av dei som flyr til honom, vert ingen saka.
