Psalms 30
1 A psalm of a canticle, at the dedication of David’s house. I will extol thee, O Lord, for thou hast upheld me: and hast not made my enemies to rejoice over me.
Ein salme, ein song då huset vart vigt av David. Høgt vil eg lova deg, Herre, for du hev drege meg upp og ikkje late mine fiendar gleda seg yver meg.
2 O Lord my God, I have cried to thee, and then hast healed me.
Herre, min Gud, eg ropa til deg, og du lækte meg.
3 Thou hast brought forth, O Lord, my soul from hell: thou hast saved me from them that go down into the pit. (Sheol h7585)
Herre, du hev ført meg upp frå helheimen, du hev vakt meg upp til liv frå deim som fer ned i gravi. (Sheol h7585)
4 Sing to the Lord, O ye his saints: and give praise to the memory of his holiness.
Syng lov til Herren, de hans trugne, og prisa hans heilage namn!
5 For wrath is in his indignation; and life in his good will. In the evening weeping shall have place, and in the morning gladness.
For ein augneblink varer hans vreide, ei heil levetid hans nåde; um kvelden kjem gråt til gjest, men til morgons vert det gledesong.
6 And in my abundance I said: I shall never be moved.
Men eg sagde i min tryggleik: «Eg skal ikkje verta rikka i all æva.»
7 O Lord, in thy favour, thou gavest strength to my beauty. Thou turnedst away thy face from me, and I became troubled.
Herre, ved din nåde hadde du grunnfest mitt fjell; du løynde di åsyn, då vart eg forfærd.
8 To thee, O Lord, will I cry: and I will make supplication to my God.
Til deg, Herre, ropa eg, og til Herren bad eg inderleg:
9 What profit is there in my blood, whilst I go down to corruption? Shall dust confess to thee, or declare thy truth?
«Kva vinning er det i mitt blod, i at eg fer ned i gravi? Kann mold prisa deg, forkynna din truskap?
10 The Lord hath heard, and hath had mercy on me: the Lord became my helper.
Herre, høyr og ver meg nådig! Herre, ver min hjelpar!»
11 Thou hast turned for me my mourning into joy: thou hast cut my sackcloth, and hast compassed me with gladness:
Du vende mi sorg um til dans for meg, du klædde av meg min syrgjebunad og gyrde meg med gleda,
12 To the end that my glory may sing to thee, and I may not regret: O Lord my God, I will give praise to thee for ever.
so mi æra kann lovsyngja deg og ikkje tagna. Herre, min Gud, eg vil æveleg prisa deg.
