< Psalms 27 >
1 The psalm of David before he was anointed. The Lord is my light and my salvation, whom shall I fear? The Lord is the protector of my life: of whom shall I be afraid?
Av David. Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes?
2 Whilst the wicked draw near against me, to eat my flesh. My enemies that trouble me, have themselves been weakened, and have fallen.
Når ugjerningsmenn nærmer sig imot mig for å opsluke mig, mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv.
3 If armies in camp should stand together against me, my heart shall not fear. If a battle should rise up against me, in this will I be confident.
Om en hær leirer sig imot mig, frykter ikke mitt hjerte; om krig reiser sig imot mig, enda er jeg trygg.
4 One thing I have asked of the Lord, this will I seek after; that I may dwell in the house of the Lord all the days of my life. That I may see the delight of the Lord, and may visit his temple.
Én ting har jeg bedt Herren om, det stunder jeg efter, at jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens liflighet og grunde i hans tempel.
5 For he hath hidden me in his tabernacle; in the day of evils, he hath protected me in the secret place of his tabernacle.
For han gjemmer mig i sin hytte på den onde dag, han skjuler mig i sitt telts skjul; på en klippe fører han mig op.
6 He hath exalted me upon a rock: and now he hath lifted up my head above my enemies. I have gone round, and have offered up in his tabernacle a sacrifice of jubilation: I will sing, and recite a psalm to the Lord.
Og nu skal mitt hode opløfte sig over mine fiender rundt omkring mig, og jeg vil ofre jubeloffere i hans telt, jeg vil prise og lovsynge Herren.
7 Hear, O Lord, my voice, with which I have cried to thee: have mercy on me and hear me.
Hør, Herre, høit roper jeg, og vær mig nådig og svar mig!
8 My heart hath said to thee: My face hath sought thee: thy face, O Lord, will I still seek.
Mitt hjerte holder frem for dig ditt ord: Søk mitt åsyn! Herre, jeg søker ditt åsyn.
9 Turn not away thy face from me; decline not in thy wrath from thy servant. Be thou my helper, forsake me not; do not thou despise me, O God my Saviour.
Skjul ikke ditt åsyn for mig, bortstøt ikke i vrede din tjener! Min hjelp har du vært. Kast mig ikke bort og forlat mig ikke, min frelses Gud!
10 For my father and my mother have left me: but the Lord hath taken me up.
For min far og min mor har forlatt mig, men Herren tar mig op.
11 Set me, O Lord, a law in thy way, and guide me in the right path, because of my enemies.
Lær mig, Herre, din vei, og led mig på den jevne sti for mine fienders skyld!
12 Deliver me not over to the will of them that trouble me; for unjust witnesses have risen up against me; and iniquity hath lied to itself.
Overgi mig ikke til mine fienders mordlyst! for falske vidner står op imot mig, og menn som fnyser av vold.
13 I believe to see the good things of the Lord in the land of the living.
O, dersom jeg ikke trodde å skulle se Herrens godhet i de levendes land! -
14 Expect the Lord, do manfully, and let thy heart take courage, and wait thou for the Lord.
Bi på Herren, vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt, ja, bi på Herren!